Forskjeller i LAR-resultater knyttes til alder og kjønn

Publisert i Fagrådet

Forskjeller i LAR-resultater knyttes til alder og kjønn

En ny rapport viser betydelige ulikheter mellom kvinner og menn i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Rapporten viser også interessante forskjeller mellom unge og eldre i LAR.

Årlig kommer rapporten fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NKTSB) som viser forløp og resultater i LAR.

Rapportene gir grunnlag for å
– vurdere utviklingen
– vise ulikhetene mellom helseforetak/ regioner
– forbedre samordning og mål mellom, og internt i regionene

I tillegg gir rapportene viktig informasjon til pasienter, behandlere, helseforetak og forvaltning og alle som er interessert i LAR-behandlingen i Norge.

60 % av pasientene bor i opptaksområdet til Helse Sør-Øst
25 % bor i Region Vest
8 % i Region Midt
8 % i Region Nord

Økende gjennomsnittsalder
Statusrapportene har i flere år vist en nokså konstant kjønnsfordeling og en langsomt økende gjennomsnittsalder. Gjennomsnittsalderen var i 2016 kommet opp i 44,3 år. Fra 2010 har gjennomsnittsalderen økt med nesten tre år. Nedre aldergrense er opphevet, men likevel øker gjennomsnittsalderen.

Det er liten forskjell mellom helseforetakene på dette området.
– Pasientene var eldst i region Øst med 46 år i gjennomsnitt
– Høyest i Oslo og Oppland med 47,1 år
– Region Vest og Midt hadde lavest gjennomsnittsalder med 41,7
– På helseforetaksnivå var det lavest snittalder i Møre og Romsdal med 40,8 år
og Førde med 40,5 år.

Sammenliknet med 2015 er andelen pasienter under 30 år uendret lav mens andelen over 50 år øker. Dette er en fortsettelse av utviklingen fra 2012, 2013 og 2014. Dette motbeviser myten om at LAR «kastes» etter unge rusavhengige (også uten opiatavhengighet), slik det har blitt fremstilt i flere sammenhenger.

Ingen endring i kjønnsfordeling
Andelen kvinner er nokså konstant på ca 30 %. Andelen kvinner var noe høyere i Oslo-regionen og lavere i Region Vest og Nord.

Kjønnsforskjeller
LAR viser noen gjennomgående forskjeller mellom kjønnene.

Kvinnene i LAR:
– er oftere trygdet
– disponerer i større grad egen bolig
– behandles oftere med metadon
– får hyppigere medikamentene forskrevet av fastlege
– får medisinene utlevert i apotek eller kommunal instans
– har oftere rusfrihet som rehabilliteringsmål og oppnår målet oftere enn menn
– har noe oftere psykiatrisk behandling og får oftere systematisk psykoterapi
– har oftere individuell plan
– har en tendens til hyppigere selvmordsforsøk

Mennene i LAR :
– har oftere sosialhjelp
– bor oftere i institusjon, fengsler eller hos foreldre
– behandles oftere med kombinasjonspreparatet buprenorfin/nalokson
– får medikamentene foreskrevet av lege i LAR
– får medisinene utlevert i LAR-tiltak eller institusjon
– har oftere et mål om skadereduksjon samtidig som de i noe mindre grad oppnår målet
– er i større grad aktiv kriminelle med registrerte lovbrudd
– har noe svakere mestring av rusmiddelbruken målt ved forekomst av ikkedødelige overdoser

Frekvensen av ansvarsgrupper er imidlertid den samme mellom kjønnene, forteller rapporten. Rusmiddelbruken varierer også noe. Frekvensen av opioidbruk (heroin) og benzodiazepiner er riktignok den samme, men mennene bruker oftere cannabis og noe oftere sentralstimulerende midler og alkohol.

Aldersforskjeller
Undersøkelsen av aldersforskjeller i LAR viser noen tydelige forskjeller:

De unge i LAR:
– har i betydelig større grad arbeidsavklaringspenger
– bor i større grad i fengsel, i institusjon eller hos foreldre
– behandles ofte med buprenorfin kombinasjonspreparat
– har oftere lege i LAR-tiltak som foreskrivende lege og henter oftere i LAR-tiltak
– har et større forbruk av opioider og sentralstimulerende midler siste 30 dager
– er vesentlig mer kriminalitetsaktive målt ved registrerte lovbrudd
– har et dårlig kontrollert rusmiddelbruk målt ved forekomsten av overdosetilfeller
– har noe høyere frekvens av sucidalforsøk

De eldre i LAR:
– har oftest uføretrygd
– bor nesten uten unntak i egen bolig
– behandles oftest med metadon
– medisinene forskrives av fastlege og hentes på apotek eller kommunalt tiltak
– bruker i høyere grad benzodiazepiner og drikker noe mer alkohol

Det er liten forskjell når det gjelder cannabis og sporadisk rusmiddelbruk mellom aldersgruppene.

Rapporten bygger på årlige statusundersøkelser
I Norge har snart 8000 personer medikamenter gjennom LAR. Årlig kommer rapporten fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NKTSB) som viser forløp og resultater i LAR. Årets rapport setter søkelys på variasjoner og resultater fordelt på alder og kjønn, – om utviklingen i LAR er den samme for kvinner og menn, unge og eldre, og om det er ulike behov i behandlingen.

Rapporten oppsummerer med at LAR i større grad bør innarbeide kjønnsspesifikke tilbud og få bedre og mer aktive tilbud for yngre grupper, samt sterkere utvikling av omsorg og helseoppfølging av de eldre.

På mange av disse områdene kan brukerorganisasjonene få mer aktive roller og tilføre utviklingen viktig kompetanse.

Les hele rapporten her

Oslo 9. januar 2018

3 Kommentarer

  1. Irriterer at man til de grader settes automatisk i bås pga alder og kjønn..regnes som håpløs ..? Men er ute av LAR nå..50 år Gml.

  2. Så lenge LAR hovedsaklig (?) regnes som livslang behandling, er det kanskje ikke så rart at gjennomsnittsalderen øker? En naturlig følge av at de som er i LAR blir eldre.

  3. Et eksempel; Jeg var hos fastlegen min for første gang fredag forrige uke,og LAR-konsulenten var med. Det virket som det viktigste for henne,var at jeg ikke fikk hjelp med angstproblemene mine,og sa ting som «Du håpet vel at legen ville si at han skulle skrive ut en masse beroligende tabletter til deg,Ronny?» Jeg ble litt satt ut,og svarte,»Nei, jeg vil gjerne bli kvitt angsten,så jeg kan få noen gode år på mine eldre dager, fordi jeg trenger det!» Fastlegen himlet med øynene,og etter at hun hadde styrt «showet» inen halvtimes tid,sier hun «Jeg er dessverre nødt til å gå,fordi jeg har en annen avtale.» ( ! ) Og siden tiden min var oppbrukt, måtte jeg få en ny time hos fastlegen på fredag som kommer. Dette er en (såkalt) ruskonsulent i Helse Fonna,og jeg ble foreskrevet lykkepiller,som jeg prøvde mange ganger, først for 20-30 år siden,og akkurat samme medisinene! Så langt er rus»omsorgen» kommet,og jeg er snart 50 år gammel, og blir fratatt min integritet, bare fordi jeg absolutt ikke må få lov å ha det godt i en periode,til jeg får bygget opp kroppen min,og psyken følger selvsagt etter! SLIKT skjer i Helse Fonna,LAR styrer legene,og de orker ikke,eller tør ikke si dem imot,i frykt for represalier fra Helseforetakenes rapporter osv.
    Jeg sier igjen; HJEEELP meg, Helse Fonna! Ikke motarbeid meg,som dere har gjort de siste fire årene,værsåsnill!

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies