Blogg: Finnes det en ruspolitisk sannhet?

Publisert i Blogg, Fagrådet

Blogg: Finnes det en ruspolitisk sannhet?

Den ruspolitiske debatten raser i media og i sosiale medier. Noen er heldig og får sine innlegg på trykk eller deltar i debatt i Aftenposten, Klassekampen, NRK e.l. Andre bruker sosiale medier som Facebook og Twitter. Deltakerne er rusavhengige, x-rusavhengige, fagfolk, forskere og andre samfunnsdebattanter.

Det diskuteres, argumenteres og konkluderes over en lav sko. «Du tar feil». «Hvordan kan du uttale deg på vegne av alle?» «Vår forskning viser..» Sak og person veves inn i hverandre. Forskere legger til grunn forskning, samfunnsdebattanter henter inn tall og forskning fra ulike deler av verden tilpasset sitt bilde, fagfolk sin kliniske praksis og brukere bruker sin historie. Svarene de kommer frem til er ulike, men svarene brukes til å slå hverandre i hodet. Hvem eier sannheten spør jeg da?

For en som er glad i kalde fakta og forskning er det med tungt hjerte jeg må gjøre tidligere forskningsleder ved Seraf, Jørgen Bramness, sine ord til mine; – når noen starter sitt innlegg med forskning viser er det grunn til å slå på varsellampene! Ved flere anledninger har vi sett aktører bruke dette knepet og siden blitt avkledd. Det verste eksempelet er kanskje justisminister Anders Anundsen i NRK programmet Folkeopplysningen.

Norsk ruspolitikk er ikke mislykket skriver professor Helge Waal i Klassekampen og har en historisk gjennomgang. Det faktum at 260 mennesker dør i overdose hvert år avfeies med at andre land registrerer på en annen måte og at Norge da ikke er i Europatoppen. Når 260 mennesker dør er ruspolitikken som føres mislykket skriver journalist og kommentator i Dagbladet, Aksel Braanan Sterri. Vellykket eller mislykket ruspolitikk? For pårørende og venner som sitter igjen er ikke spørsmålet om ruspolitikken er vellykket eller mislykket. For dem er spørsmålet hva kunne vi og samfunnet gjort annerledes slik at min datter eller sønn fremdeles hadde vært i livet?

Anlov Mathisen hevder at ideelle organisasjoner har egennytte av at personer ikke blir rusfri, mens tiltak som sikrer rusavhengige verdighet og samfunnsdeltakelse på egne premisser må premieres og støttes mer. Han trekker frem =Oslo som et tiltak som gir rusavhengige økt deltakelse i samfunnet. At han selv var grunder og redaktør i =Oslo i en årrekke skal ikke hindre han å mene det, men gir det debatten tilstrekkelig løft og legitimitet? Tror vi at det sitter kyniske ledere i ideelle organisasjoner som motarbeider dem som vil bli rusfri? Eller er det slik at ingen har funnet den optimale løsningen ennå?

Ved å avkriminalisere bruk og besittelse vil bruken av narkotiske stoffer øke sier motstanderne av avkriminalisering De viser til økonomiske forklaringsmodeller som sier at ved redusert pris og økt tilgjengelig vil forbruket øke. For en som har grunnfag i Sosialøkonomi vet jeg at det kalles etterspørselselastisitet. Er det slik at samfunnets trussel om straff bidrar til at såpass få bruker illegale rusmidler i dag? Hvis vi avkriminaliserer, vil etterspørselen etter illegale rusmidler øke hvis vi samtidig øker prisen og reduserer tilgjengeligheten på alkohol? (vi med grunnfag i sosialøkonomi vet at det kalles krysspriselastisitet). Kan vi definere narkotika som en hvilken som helst vare hvor økt tilgjengelig og redusert pris vil øke etterspørselen?

Flere viser i debatten til ulik forskning og statistikk fra amerikanske stater som har legalisert cannabis. Det krevende er at ulik forskning viser ulike resultater. Går alkoholforbruket ned eller ikke? Går trafikkulykkene ned eller ikke? I dag er forskningen ofte tendensiøs på begge sider og har et så begrenset materiale at du finner det du spør om.

Jeg har «bare» arbeidet med rusrelaterte spørsmål siden 1993, men blir mer og mer usikker på hva er svaret? Kanskje fordi jeg ikke lenger kjenner spørsmålet?

I hvilken grad stiller vi de riktige spørsmålene? Er vi åpne og fordomsfrie eller er vi mer preget av vårt ståsted enn vi liker å innrømme? Glemte forresten innledningsvis å skrive at jeg aldri har brukt eller prøvd illegale rusmidler så mitt motiv for denne bloggen skal ikke gjøres til en personlig kamp for eller mot.

Er den interne diskusjonen i og rundt rusfeltet et gode for utvikling av ruspolitikken og rusfaget? Bjarne Håkon Hansen sa på Fagrådets ruspolitiske seminar i 2013 at det er lett å håndtere rusfeltet for dere er jo ikke enig om noen ting! Er vi ikke enig om noen ting? Hva samler oss og hva splitter oss? Er det forbud contra avkriminalisering? Er det offentlige mot ideelle? Er det kollektiv mot sykehusklinikker? Ideologiske tiltak contra fagorienterte tiltak? Er det kommunalt ettervern eller integrert ettervern? Teller alle stemmer like mye, min subjektive oppfatning contra objektiv forskning? Spørsmålene er mange og sikkert mange flere enn det jeg skriver her.

Skal vi slutte å lete etter en ruspolitisk sannhet? Forskning viser nettopp at det ikke finnes en sannhet i ruspolitikken.

Jan Gunnar Skoftedalen

Oslo 18.11.2016

foto: Torhild Kielland

9 Kommentarer

  1. Viktige spørsmål i disse dager hvor kampen går som besatt ,vi må ikke glemme at så lenge dødeligheten er så høy så kan vi ikke la egne moralske og subjektive vurderinger hindre noen i å velge det de føler de trenger .

  2. Veldig bra Jan Gunnar, takk for kloke tanker og refleksjoner !!

  3. Jeg har med Folkeaksjonen LUHM over lang tid har krevd at det må nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt. https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/behov-et-totalregnskap-i-narkotikapolitikken

  4. Dette var veldig bra Jan Gunnar og jeg satt med et svar på tunga som alle bør ha med seg uavhengig av hvor de er innen rusfeltet. Jeg mener at vi kan enes om at alle KAN bli rusfrie og så får vi alle sammen jobbe for at flest mulig blir det. For noen fasit finnes ikke men at alle KAN hvis alt blir lagt til rette for vedkommende til riktig tid og på riktig sted og med riktige ressurser. Etter 19 år på Solliakollektivet har jeg sett det så mange ganger at de vi kanskje tror minst på de blir rusfri!!! Og det er like enormt å følge de hver eneste gang. Ergo så vet ingen hvem som klarer det men mange er det og når du har rusa deg i 20-30 år fra du var 10 eller 15 da vet alle at de trenger TID. Jeg mener også at statlig integrert ettervern er riktig vei å gå og det vil være å prøve noe nytt! Men som sagt veldig kloke ord.

  5. Veldig bra. Å lete etter den eneste sannheten MÅ være en blindvei.

  6. Veldig bra skrevet. En ting som ert helt sikkert er at det finnes mange svar.

  7. Klokt JG! Virkelig. Og allerede i kommentarfeltet her klarer ikke folk la være å gi sine svar… jeg kan nok falle i motsatt grøft. Det er spørsmål som gjelder. Og helt umulig å si at det finnes ett svar. Veiene er mange ut og inn i skadelig bruk og avhengighet. One size fits all – not!

  8. Veldig godt skrevet Jan Gunnar. Og jeg deler dine tanker om hvilke spørsmål vi skal stille, og hva som er viktig. Viktigst for de som skal leve sine liv med eller uten bruk av rusmidler. Det finnes ingen “fasit”, men mange veier til Rom’. Nå blir det viktigere enn noen gang å sørge for et bredt tilbud, tiltak som verdsetter folkene i alle livsfaser.
    Talk to your patients 🙂

  9. Godt og velfundert Jan Gunnar!!
    Undrer meg ofte over det samme.
    Har vært i feltet siden 1990, og aldri har debatten, debattklimaet og retorikken vært på dette nivået!!
    Tenker at ett av svarene er MANGFOLD 🙂
    Mangfold i tiltak, tilnærming, muligheter, ståsted osv….
    Rommer vi dette kan vi få et mangfoldig og samlet rusfelt.
    Rommer vi det ikke, og fortsetter “å sloss”, fortsetter vi å ha en mengde
    parallelle ensidige retninger med hver sin “sannhet” som mener de er/har fasit – slik du beskriver.

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies