Et nyttårsønske til politikerne

Publisert i Blogg

Et nyttårsønske til politikerne

Tekst og foto: Torhild Kielland

-Sånne spørsmål har jeg ikke tid til!
Avvisningen er et faktum og jeg stammer fram en unnskyldning på hvorfor jeg ringer. Jeg hører meg selv forklare at jeg holder på å oppdatere en arbeidsmanual for bruk av tvang og derfor…
-Da må du snakke med noen andre enn meg, det er så mye som skjer her nå.

Jeg har ikke oversikt over hvor mange aktører som henvender seg til sykehusavdelinger og kommunale tjenester i løpet av en uke, men jeg har oversikt over at antall kompetanseaktører, organisasjoner og forskningssentre, på et relativt lite fagfelt, stadig øker.

I byråkratiets navn må aktørene dokumentere at de faktisk foretar seg noe nyttig – og mengden av kurstilbud, konferanser, opplæringsprogram, artikler, nettsider, nyhetsbrev, rapporter, manualer, hefter, håndbøker, veiledere og retningslinjer har vel aldri vært mer omfattende? Og målgruppene – det er de samme ansatte ute i tjenestene – i en vanlig norsk kommune snakker vi kanskje om en håndfull mennesker.

For en vanlig norsk kommune er som kjent ikke en stor by, men et sted med et optimistisk antall innbyggere på rundt 5000.

Omfattende ja – men ikke samordnet og styrt!
Kompetanseaktører, organisasjoner og byråkrater har viktige oppgaver, er fascinerende og noen ganger skremmende. Fascinerende med tanke på produksjonsmengden av gode intensjoner. Skremmende når vi oppdager mangelen på overordnet plan, samordning og styring.

For aktørene gjør mye bra, mange er hardtarbeidende, lojale og pliktoppfyllende. Lojale mot statlige føringer og de rapporterer samvittighetsfullt tilbake til sine overordnede. Problemet er at innsatsene for ofte er løsrevet og ikke henger sammen med hva aktørene og byråkratene på “nabobygget” holder på med.

Jeg ser det ofte;
– Folk som leverer masteroppgaver og doktorgrader, som ikke er klar over at lignende studier er gjort ved en annen utdanningsinstitusjon eller kompetanseenhet
– Aktører som lager nasjonale, parallelle fagkonferanser med overlappende målgruppe og program
– Organisasjoner som har fått interesse av nye problemstillinger og som starter et storstilt arbeid der det allerede er nedlagt mye arbeid og opparbeidet mye kunnskap av andre aktører
– Konflikter som gjør at organisasjoner splittes og nye etableres – mange med et svært lavt antall medlemmer, men like fullt mottakere av statlig støtte og løsrevet fra andre parallelle innsatser

Hva er så mitt ønske?
Er Norge så rikt at vi bare kan legge til rette for en mengde organisasjoner og aktører som igjen iverksetter en rekke gode tiltak og prosjekter uten at de skal stå i sammenheng med hverandre? Uten at vi skal ta resultatene på alvor?

Kunne kanskje en nasjonal kunnskapsinstitusjon få ansvar og myndighet til å samle all forskning og erfaringskunnskap uavhengig av aktør, – vurdere resultatene og bidra til praksisendring i tjenestene.

Det er mitt nyttårsønske til landets politikere – tenk hvor stas det ville vært – i selskap med pakkeforløp og annen samhandling – om vi på systemnivå hadde klart å effektivisere innhentingen av – og oversikten over forskning og erfaringskunnskap for i neste omgang gi enda bedre tjenester til brukerne.

Oslo 4. januar 2019

4 Kommentarer

  1. Dette er en veldig god idé, Torhild Kielland! Det er alt for dårlig kontakt på tvers av instanser og aktører i rusfeltet. Da avisa Folket (som til en viss grad formidla en oversikt over hva de ulike aktørene i feltet holdt på med) ble lagt ned i 2006 spilte jeg inn en tilsvarende idé til både Sirus, Helsedirektoratet og SERAF. Ingen var interessert i å ta denne ballen. Men tida er kanskje moden nå? Vi får holde tomla!!

    • Tusen takk for tilbakemelding Sidsel.

  2. Dette er et dilemma som man finner innenfor de fleste fag- og praksisfelt, men jeg er veldig usikker på om en sentralisering av forsknings- og kompetansermiljøene er veien å gå, eller så har ihvertfall det en slagsiden. Det er stor sjanse for at en slik organisering snevrer inn kunnskapsproduksjonen og forståelsesrammene. Vi trenger mange stemmer og kritiske røster, da kan ikke alle ha sin virksomhet innenfor samme organisasjon. Når det er sagt er det ikke tvil om at det er mange aktører og et stort byråkratisk system

    • Tusen takk for svar Inger. Mitt ønske er absolutt ikke å snevre inn kunnskapsproduksjonen, heller motsatt – å få større utbytte av den. Til brukernes og de ansattes beste. Jeg ønsker ikke at alle skal ha sin virksomhet innenfor samme organisasjon, men som jeg skrev – at én aktør får ansvar for å samle og å ha oversikt.

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies