Er du rusbruker, rusfri eller rusavhengig?

Publisert i Fagrådet

Er du rusbruker, rusfri eller rusavhengig?

Begrepet “rusfri” har vært diskutert på sosiale medier i påsken og mange har ytret seg. Journalist i =Oslo Kari Bu tok opp temaet på Facebook etter at Sturla Haugsgjerd hadde følgende uttalelse i podcasten Skravleklassen: “I Norge er systemet lagt opp slik at først skal du bli rusfri, og så kan du begynne å leve”.

Ikke sjelden blir rusfrihet brukt som mål for rusbehandling, men rusfri blir også brukt mer generelt om folk som ikke bruker narkotiske stoffer. De er rusfri, men kan samtidig bruke reseptbelagte legemidler og/eller nyte alkohol regelmessig. Er de rusfri? Er vi rusfri? Eller snakker vi om rusbruk eller også for noen – avhengighet?

Ideen om rusfrihet
Mange kommenterte innlegget fra Kari Bu. Enkelte mener at begrepene vi bruker gjør dialogen om rusmidler mer betent og stigmatisert enn nødvendig og – at begrepet rusfri er problematisk og legger opp til skam og manglende mestringsfølelse.

– Ikke bare skal man i Norge bli “rusfri” før man begynner  å leve igjen, men man kan heller ikke tillate seg et klapp på skulderen før man blir “rusfri”
Kommentar på Facebook

Ideen om rusfrihet som ideal kommer blant annet fra 12-trinnsmodellen hvor en av grunnpilarene/ trinnene beskriver en innrømmelse av maktesløshet overfor rusmidler og at en ikke lenger kan mestre eget liv. Ut fra dette blir rusavhengighet ansett som en kronisk sykdom der et menneske ikke vil klare å stoppe eller moderere seg uten hjelp. Avhengigheten krever deretter totalavhold/rusfrihet.

Motstemmene til ideen om rusfrihet er mange. Nylig kom erfaringskonsulent og medforsker, ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Morten Brodahl med kronikken «Hvilken vei er den beste?». Der skriver han: «Det som fungerer for én, fungerer ikke for en annen. Noen må ta standpunkt om at totalavholdenhet fra alle rusmidler er veien å gå. Andre kan finne alternative måter å gjøre det på, for å moderere sitt misbruk til bruk. Veldig mange får til det. Heldigvis».

Fremdeles er det mange myter knyttet til avhengighet. Én av mytene er at avhengighet skyldes dårlig moral og lav viljestyrke. – Avhengighet er en sykdom som kan behandles. Alle kan bli avhengige, og de aller fleste kan bli friske fra avhengighet. Dessverre føler mange skyld og skam rundt sin avhengighet, og det hindrer folk fra å søke hjelp, uttalte psykiater Jørgen Bramness på ROP-dagen tidligere i år. Forventninger og strenge krav om å “ta seg sammen” kan kanskje fungere for noen – men ikke for alle. Mange mestrer ikke en forventning om å «prestere rusfrihet».

Avhengighet – en respons på smerte
Inngangen til rusavhengighet kan være tett forbundet med glede. – Det er utrolig godt å ruse seg, jeg må være ærlig på det, sa Ronny René Nielsen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) på Ruskonferansen i Trondheim denne uka. -Problemet kom den dagen jeg oppdaget at jeg hadde ingen å skuffe lenger, det var ingen hindringer i å ruse meg hvor mye jeg ville.

– Det er ikke avhengigheten som er problemet. Av­hengig­het­en er bare det fortvilte menneskets forsøk på å løse det som er det egentlige problemet, sier dr. Gabor Maté. Vi vet også at emosjonelt stress er en viktig årsak til mange fysiske syk­dommer. De delene av hjernen og krop­pen som håndterer følelses­livet, er intimt forbundet med hormon­apparatet, nerve­systemet og immunforsvaret.

Alt henger sammen med alt. Det er en åpenbar kopling mellom kropp og sinn, barndomstraumer og voksenlivets avhengighet, sier Maté.

Barneårene er avgjørende for hvordan den enkelte opplever verden og menneskene omkring seg, og er en faktor som innvirker på hjernens utvikling og den mentale helse senere. – Kroppen husker det som minnet fortrenger, sier Maté til psykopp.no.

Dr. Psychol/psykologspesialist Dag Nordanger har flere ganger poengtert tilsvarende kunnskap; Det er svært sterke sammenhenger mellom traumer i barndommen og psykisk helse og rusproblemer i voksen alder. I dag vet vi at problemene også henger sammen med hva barn får for lite av, som omsorg og selvregulering, sier han.

Det finnes mange måter å lære seg å takle sine skadelige uvaner på. Rusavhengighet er ei heller en personlig egenskap, men ofte symptom på andre lidelser, og for mange, en form for selvmedisinering. Mange trenger selvfølgelig lang tid på å komme seg fra et liv som er preget av rusavhengighet. Dette fordi rusmiddelinntak dekker behov og lindrer smerte både psykisk og somatisk. Ved å behandle for eksempel angstlidelser, søvnløshet, sorg, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD) vil mange ikke lenger være avhengig av inntak av rusmidler for å komme seg gjennom hverdagen.
Morten Brodahl, erfaringskonsulent og medforsker NKROP

Komplekse problemstillinger og sterke følelser
Det første mange tenker når de hører ordet «rusavhengig», er gjerne en person som har tatt dårlige valg, «havnet på skråplanet» og falt utenfor. Men ifølge Maté er problemstillingen langt mer kompleks. Det er vitenskapelig belegg for at traumer påvirker hjernens utvikling og at all avhengighet stammer fra den samme kilde: traumer, stress og emosjonelt tap.

Det er sterke følelser knyttet til ideene om bedringsprosesser, rusfrihet og/eller veien mot et bedre liv. Sterke følelser og mange snublesteiner. Forståelig nok med sterke følelser fordi det ofte handler om liv og død. Vi må forstå – og snakke åpent om de grunnleggende mekanismene i avhengighet for å unngå moralisme, fordømmelse og nye nederlag. Det betyr ikke stakkarsliggjøring og bjørnetjenester, men bedre begrepsbruk og bedre helsetjenester på alle områder.

Oslo 25. april 2019

Ill: Karoline April Kielland

Les mer: 

Kunnskap om rus og avhengighet mangler i sentrale utdanninger 

Er avhengighet umulig å forstå?

Motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies