HOD vil ikke gi unge generelt fritak for egenandeler innen rus og psykisk helse

Publisert i Fagrådet

HOD vil ikke gi unge generelt fritak for egenandeler innen rus og psykisk helse

Etter 8,5 måneder og tre purringer fikk vi fredag 21. desember svar fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på brevet, der vi på vegne av et samlet bruker- og pårørendenettverk ba om generelt fritak for egenandeler ved polikliniske konsultasjoner for rus- og psykiske lidelser. Som strakstiltak ba vi HOD presisere overfor helseforetakene at det skal utøves skjønn ved bruk av egenandeler slik gjeldende forskrift beskriver.

Brevet er langt fra historieløst da en rekke eksperter og utvalg har pekt på at fritak av egenandeler vil gi stor helsegevinst med liten ressursbruk. Til tross for lang saksbehandlingstid opplever vi at svaret fra HOD er uklart og i noen grad selvmotsigende.

PUT og BUP, men ikke DPS
Departementet peker på at aldersgrensen for egenandeler var 18 år i 2018. Fra 1. januar 2019 er aldersgrensen økt til 23 år for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og 30 år ved psykiatriske ungdomsteam (PUT). Dette er en viktig forbedring fra 2018, men har organisatoriske begrensninger som er svært uheldige. Mange helseforetak og institusjoner har andre navn på sine klinikker enn BUP og PUT og faller dermed utenfor endringen. Eksempelvis må unge mennesker i Distriktpsykiatriske sentre (DPS) og Sosialmedisinske poliklinikker (SMP) betale egenandel.

Dette er urettferdig og kan enkelt endres med et pennestrøk.

Likebehandlingsprinsippet
Departementet skriver at de «vil være tydelig på at det ikke er lagt opp til noen skjønnsutøvelse i forskriften da dette ville bryte med likebehandlingsprinsippet». Slik vi forstår dette mener HOD at alle skal få samme mulighet til behandling uavhengig av kjønn, legning, etnisitet og status, og at de ut fra dette prinsippet ikke vil gjøre det vi ber om. Problemet er imidlertid at mange unge mennesker med rus- og psykisk helseproblemer har dårlig økonomi og vil unnlate å søke behandling når de må betale flere hundrelapper for 45 minutter hos en psykolog eller annen terapeut.

Nettverket var i sitt brev til HOD spesielt bekymret for hvordan ungdom unnlater å søke hjelp på bakgrunn av egenandeler. Helseforetakene har ulik praksis og nettverket ba departementet sikre at alle pasienter, i alle aldre, skal få rettigheter – og muligheter – til å nyttiggjøre seg det behandlingstilbudet de har behov for.

Mennesker med alvorlig rusavhengighet har langt lavere levealder enn resten av befolkningen. Livsstil, bosituasjon og sosial marginalisering må ikke bli til hinder for at rusavhengige får tilgang til ordinære helsetjenester på linje med andre pasientgrupper.

Forskriften åpner for skjønn
Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 5, herunder bokstav d) og g) som vi viste til i brevet, beskriver at personer som får oppsøkende hjelp eller som er i en tilstand «som er til hinder for å kreve egenandel» – ikke skal betale egenandel. Departementet støtter vårt syn på at disse gruppene ikke skal betale egenandel og skriver at de tidligere ikke er kjent med at «disse bestemmelsene ikke blir etterlevd, men vil likevel overfor de regionale helseforetakene understreke viktigheten ved disse bestemmelsene».

Svaret fra HOD virker i våre øyne selvmotsigende ved først å påpeke at bestemmelsene ikke legger opp til skjønn ut fra likebehandlingsprinsippet for så å ønske å understreke overfor helseforetakene at de skal vektlegge skjønn knyttet til forskriftens bokstav d) og g). Ulik praksis i helseforetakene bidrar til ulik helsehjelp ut fra hvor folk bor i landet.

Vi oppfordret HOD til å sikre at alle pasienter skal få mulighet til å nyttiggjøre seg den behandlingen de har behov for. Etter vår oppfatning har de ikke svart tilfredsstillende på dette. 

Fagrådet har mottatt henvendelser fra pasienter, erfaringskonsulenter, fagforeninger, ansatte og ledere i virksomheter som er bekymret. De beskriver hvordan egenandelene er et reelt problem og årsak til at mennesker uteblir fra behandling. Noen ledere forteller at de ikke tar betalt ved polikliniske behandlinger, men blir «presset» på denne praksisen av andre. Ansatte forteller at de ikke blir gitt anledning til å bruke skjønn.

Flere utvalg og eksperter har pekt på at fritak av egenandel vil gi stor helsegevinst med liten ressursbruk. Norheimutvalget skrev det i sin NOU 2014:12, «Åpent og rettferdig – prioriteringer i norsk helsetjeneste». Allerede i 2010 tok Stoltenbergutvalget til orde for dette i sin rapport. Lise Aasmundstad og Morten Brodahl, erfaringskonsulenter og medlemmer i ekspertrådet hos NKROP har skrevet kronikk om dette i Dagens medisin.

Hva bruker- og pårørendenettverket skal foreta seg videre med tanke på svaret fra HOD vil bli diskutert på neste møte.

Oslo 3. januar 2019

Foto: Torhild Kielland

Les svarbrevet fra HOD her

Motta nyhetsbrev fra oss

Les også:

Brukernettverk ber om generelt fritak av egenandeler ved rus- og psykiske lidelser 

Helse- og omsorgsdepartementet unnlater å svare på brev om egenandeler 

Tilbake til forsiden 

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies