Doktorgrad om recovery

Publisert i Fagrådet

Doktorgrad om recovery

– Det er behov for en avklaring av hvordan vi skal forstå bedringsprosesser og recovery – i rus eller fra rus, sa Eva Brekke (bildet) ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap under sin disputas 3. oktober.

Eva Brekkes avhandling har overskriften «Recovery in co-occurring mental health and substance use disorders: A qualitative study of first-person and staff experiences».

I sitt doktorarbeid har hun undersøkt hvordan mennesker med samtidige rusproblemer og psykiske vansker (ROP-lidelse) opplever bedring (recovery) og hva det vil si for tjenestene å arbeide recovery-orientert med denne gruppa.

Hva betyr det å få det bedre?
Gjennom intervjuer av personer med ROP-lidelse har hun utforsket hva som kan bidra til å få det bedre og hva “det å få det bedre” egentlig betyr. Hun fant fire dimensjoner:

  1. Å føle seg akseptert/ til nytte (godtatt, bety noe for andre)
  2. Å bli glad i seg selv (selvrespekt)
  3. Å mestre livet (trygg bolig og økonomi)
  4. Å bli seg selv (få avstand til vonde erfaringer)

Hennes doktoravhandling understreker at mennesker med ROP-lidelse kan få det bedre, men at tjenestene ofte er usammenhengende og fragmentert. – Recovery er mer enn å bli kvitt symptomer, det handler om personens egen opplevelse av økt livskvalitet, sa Brekke. Bedre livskvalitet er å oppleve tilhørighet, håp, identitet, mening og myndiggjøring.

Tillit er grunnleggende
Eva Brekke har videre undersøkt atferd og egenskaper ved hjelpere som støtter recovery. Hun fant fire egenskaper der tillit er grunnleggende for alle egenskapene.

  1. Håp/omtanke
  2. Forpliktelse (ikke gi opp)
  3. Direkte ærlighet (forventninger, ansvar)
  4. Handling og mot (bidra til endring, gjøre ting sammen)

Egenskapene er eksempler på hva som gjør det enklere for mennesker med ROP-lidelse til å stole på hjelpere.

Hovedveileder professor Stian Nissen Biong, USN (til høyre) og med-veileder professor Lars Lien, Sykehuset Innlandet. Foto: Torhild Kielland

Dilemmaer ved recovery-orientert praksis
Eva Brekke har også undersøkt hvilke dilemmaer hjelpere opplever i en recovery-orientert praksis. Hun fant tre tydelige dilemmaer knyttet til hvordan balansere:

  • mestring og hjelpeløshet
  • styrende intervensjoner og en ikke-dømmende holdning
  • mål om totalavhold og aksept av rusbruk

Dette siste punktet er noe Brekke var ekstra opptatt av der hun problematiserer behovet for en avklaring av hvordan vi forstår recovery der målet er totalavhold (recovery fra rus) og recovery der målet er skadereduksjon (recovery i rus).

Bildene av totalavhold og skadereduksjon er gjerne polarisert og da blir nyansene borte, sa Brekke. Vi må prøve å forstå dette bredere, finne fellesnevnere og peke på sider som er vanskelig å forene. Både totalavhold og skadereduksjon har elementer som er forenlig med recovery.

Fleksible og langvarige tjenester
Resultatene i avhandlingen peker mot at tjenester til personer med ROP-lidelse bør være integrerte, fleksible og langvarige. Som hjelper bør en adressere levekår og ensomhet, og øke mulighetene for tilhørighet gjennom å delta i lokalsamfunnet. Tjenestene bør  behandle rusmiddelproblemer på kompetente og individuelt tilpassede måter.

Brekke avsluttet med å understreke at det trengs mer forskning på hvordan kunnskap fra recovery-forskning kan overføres til praksis. Vi trenger mer kunnskap om bedringsprosesser utenfor kliniske settinger, for eksempel om relasjoner til familie og venner og deltagelse i lokalsamfunnet.

Vi gratulerer Eva Brekke med doktorgrad på et viktig forskningsfelt.

Oslo 4. oktober 2019

Foto: Torhild Kielland

Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

 

 

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies