Bolig uansett!

Publisert i Blogg

Bolig uansett!

I Norge mangler omkring 6200 personer et fast sted å bo. Personer med rusavhengighet og/eller psykisk lidelse er overrepresentert blant bostedsløse. Hvorfor har vi ikke klart å løse dette i «rike Norge»?

Det er flere problemstillinger, dilemmaer og fordommer som gjør dette vanskelig. Kan personer som er i gang med rehabilitering bo i nærheten av personer som bruker rusmidler aktivt…? Og hva med holdninger som «Not in my backyard», – at rusavhengige ikke kan bo ved siden av barnefamilier, eldre og skoler…

Noen strategier i kommunene er «Housing first», eller boliger man får leie tidsbegrenset ut fra hvor en er i et behandlingsforløp (aktiv rus, orientert mot behandling, etter behandling). I kommunen jeg jobber skal alle ha bolig uansett. De som er så vanskeligstilte på boligmarkedet at de ikke kan eie eller leie privat, må få tilbud om en kommunal utleiebolig. Denne boligen må de få leie så lenge de trenger, uavhengig av om de ønsker å bruke rusmidler, ønsker å slutte med rusmidler, eller har sluttet med rusmidler. Vi tenker at det er tjenestene som skal tilpasses personen der vedkommende bor. Ikke personen som skal flytte til egnede tjenester. Vi tilstreber selvsagt å vurdere både leietakers måte å leve på, og situasjonen i områdene med kommunale boliger, slik at bosettingen kan bli ok både for leietaker og naboer.

Karmøy har over 42 000 innbyggere og svært få bostedsløse. Hva er viktige elementer for at vi har det slik? Først må det nevnes at vi har et boligmarked som gjør det mulig for folk med «normale» inntekter å eie eller leie privat. Dette forklarer imidlertid langt fra alt. Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) var et viktig pressmiddel for å få tildelt boliger til rusmiddelavhengige rundt årtusenskiftet. Kommunene måtte gi personer bolig slik at de fikk starte i LAR. Samtidig tok Karmøy kommune også sjansen på å tildele boliger til andre personer med rusavhengighet, og det har vi fortsatt med. Det ble startet en boligoppfølgingstjeneste ved hjelp av midler fra Fylkesmannen og Husbanken. Tjenesten har utvidet seg gradvis og vi har nå et kompetent og stabilt team som har god kunnskap om leietakerne, om tilnærming og utholdenhet som gjør at de løser de fleste dilemmaene.

I løpet av årene med denne jobbingen har det vært mye fokus på de utleieboligene (og leietakerne) hvor det har vært ødeleggelser og naboklager m.m. Samtidig har vi i rustjenesten hatt inntrykk av at det går bra med mange. Vi ønsket å få fakta om dette og et nyansert bilde av situasjonen. Vi utviklet derfor et kartleggingsverktøy som viser oss status på følgende områder i de kommunale utleieboligene: hærverk /skader, sjenerende adferd /naboklager, rydding /renhold og økonomi (husleie og strøm). Kartleggingen identifiser de få personene som vi ikke greier å hjelpe til en tilfredsstillende bosituasjon. Disse personene er så få at vi vurderer individuelt både alternative tilnærminger og eventuelt spesielt tilrettelagte boliger. Det viktigste kartleggingen har vist, er at oppfølging gjør at de fleste greier å bo, og det er svært sjelden problemer for naboer.

Til slutt vil jeg nevne at Karmøy kommune i samme periode har satt av midler til å kjøpe boliger, og det er bygd egnede boliger. Dette har medført at vi har økt antall enheter. I tillegg har vi fått egnede boliger, både plassering og/eller utforming, til personer som har spesielle måter å leve på.

Ingen skal være bostedsløs utenom de som reelt velger det selv. Kommunen må sørge for at alle har mulighet til egen bolig, – samt hjelp og oppfølging til de som har behov for det.

Kommunen må sørge for bolig uansett!

 

Egil Atle Bremnes

Karmøy 4. januar 2016

Foto: privat

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies