Avhengighetens mange ansikter

Publisert i Fagrådet

Avhengighetens mange ansikter

-Skammens karakter er unnvikelse og taushet. Dyp skam er smerten av å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket, sa professor Finn Skårderud på ROP-dagen denne uken.

Skammens ansikter
Det er to veier til skam; Å bli påført skam og  fraværet av omsorg. Skårderud siterte Kaufman i at avhengighet, spiseforstyrrelser og selvskading er eksempler på «skambaserte syndromer» der konsekvensen ofte er – mer skam.

Tradisjonelt har skam ofte vært knyttet til å realisere seg selv FOR MYE utover en gitt norm i samfunnet. Nå er skam oftere knyttet til å realisere seg selv FOR LITE, sa Skårderud. Nå skal vi være våre egne produsenter og ofte er det vanskelig, for både ungdom og voksne, å vite hva som er nok. Konsekvensen kan bli en ustabil selvfølelse og usikkerhet, som noen velger å regulere med rusmidler.

Han var også innom «den gode skammen» som skal beskytte de sosiale grensene og begrense vår eventuelle grandiose selvfølelse. Med andre ord vårt eget hemmelige politi. -Skam er navnet på den selvfølelsen vi ofte handler på, sa Skårderud – en ekte balansekunst.

ROP-dagen 2019 ville illustrere bredden av hva avhengighet er og kan være. Begrepet avhengighet er så vanlig og brukes så mye at vi synes vi vet hva det er. Men vet vi det, spurte arrangøren Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

Selvregulering
Flere av innlederne på ROP-dagen snakket om selvregulering. Hvordan folk som bruker rusmidler ofte ser rusmidlene som løsningen på et problem, som noe viktig og av den grunn positivt. -Å bli  møtt med moralisme på toppen av det hjelper lite, sa seniorforsker ved NKROP Jørgen Bramness.

Cecilie M. Nordberg beskrev hvordan avhengighet manifesterte seg i hennes liv gjennom manglende evne til å regulere egne følelser. Hvordan hun ble avhengig av å regulere noe indre (følelser) med noe ytre (rusmidler). Hennes fortelling om sin recoveryprosess inkluderte mange endringer foruten rusbruk; atferd, identitet, holdninger, verdier, mestringsstrategier, egenomsorg og nettverk.

Innledere og paneldeltakere under ROP-dagen 2019. Øverst fra venstre: professor og psykiater Finn Skårderud, barneverspedagog og erfaringskonsulent Cecilie Nordberg, spesialrådgiver i spillproblematikk Magnus Eidem, direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, artist med brukererfaring Tone Rose Bratland, professor ved UiO Merete Glenne Øie, Paneldeltakerne: seniorforsker Jørgen Bramness, erfaringskonsulent Morten Brodahl, rådgiver og sosialpedagog Jeanette Rundgren, RIO- representant Stig Haugrud, forsker Henning Pettersen og leder ved NKROP Lars Lien,  nederst til høyre Jørgen Bramness. Foto: Torhild Kielland

Hvorfor slutter personer med langvarig ruslidelse å bruke rusmidler?
Forsker Henning Pettersen har undersøkt hva som gjør at folk slutter med rusmidler. Han har funnet fire hovedfaktorer:

  1. Signifikante hendelser eller skader (fysisk eller mental helse)
  2. Nære familiemedlemmers bekymring (beholde eller gjenopprette kontakt med barn)
  3. Håp og forestillinger om noe bedre (LAR, identitet, muligheter)
  4. Kjennskap til tilgjengelig behandling

Pettersen la vekt på at håp om noe bedre ikke har kommet så tydelig fram i andre studier og at dette er spesielt interessant i et recoveryperspektiv. – At vi alle kan være håpsbærere. Det er vanskelig å vite hva som faktisk er det mest avgjørende i folks liv og det er viktig at vi beholder ydmykheten for hva som kan være en god løsning for den enkelte, sa Pettersen.

Fikk de 560 frammøtte svar på hva avhengighet er? De fikk i hvert fall god drahjelp inn i brede diskusjoner og et større vindu inn i hva fenomenet kan innebære.  Se foredragene her

Oslo 11. januar 2019

Foto: Torhild Kielland

Motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

 

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies