Per 8. juli hadde 183 av 291 kommuner signert en intensjonserklæring for Akson. Akson er betegnelsen på en felles kommunal journalløsning  og samhandlingsløsning som skal sikre at de ulike delene av Helse-Norge snakker bedre sammen.

- Med en så stor oppslutning fra kommunene kan regjeringen gå videre og gjøre en konkret vurdering av prosjektet og om det skal legges frem en investeringsbeslutning for Stortinget.
Helseminister Bent Høie på departementets nettside. 

Arbeidet med "én innbygger, én journal", har pågått i nærmere sju år, og startet med stortingsmeldingen Meld. St. 9 (2012-2013), som satte mål for IKT-utviklingen i Helse-Norge.

Akson er todelt 

1. Felles journalløsning i kommunene betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, jobber i samme journalløsning, og kan samhandle seg imellom med brukerflater tilpasset deres behov.

2. Helhetlig samhandling på tvers av Helse-Norge betyr at felles kommunal journalløsning snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt.  Løsningene skal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel Nav og barnevern.

Samfunnsøkonomisk løsning?

Beregninger viser at Akson vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt om kommuner som representerer minst 55 prosent av befolkningen tar journalløsningen i bruk. Andelen intensjonserklæringer fra kommunene ligger nå over dette, og vil sammen med den eksterne kvalitetssikringen, være et viktig underlag når regjeringen skal vurdere statens videre bidrag i realiseringen av Akson. Ambisjonen er å ha gode planer på plass før kommunene i 2021 må ta stilling til videre veivalg. Akson er tenkt å skulle finansieres som et spleiselag mellom staten og kommunene, der statens vilkår for sin delfinansiering var at tilstrekkelig antall kommuner (i innbyggertall) signerte.

Akson er beregnet til å ha en kostnad på rundt 11 milliarder kroner.  Planen er at alle kommuner kan ta Akson i bruk innen 2030. Unntaket er kommunene i Helse Midt-Norge som har sitt eget journalprosjekt – Helseplattformen.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er kristisk

En kvalitetssikringsrapport (KS2), som har gjennomgått styringsdokumentet om Akson er imidlertid kritisk mot store deler av prosjektet. 

Holte Consulting, A-2 Norge og Menon Economics har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet gjennomført en kvalitetssikring av Sentralt styringsdokument (SSD) for prosjekt Akson

Rapporten peker på at det er nødvendig å tydeliggjøre både den stegvise utviklingen og den fasedelte innføringen av Akson journal for å redusere risiko. Samlet vurderer rapporten at for mange problemstillinger om løsnings- og gjennomføringsstrategi er skjøvet fremover i tid uten å gi svar som normalt skal være dekket i SSD.

Rapporten fremhever svært mange uklarheter og fastslår blant annet at målet om at 100 prosent av aktørene skal ta løsningen i bruk innen 2030, er urealistisk.

For å nå målet om en felles kommunal journalløsning må det i følge rapporten være én nasjonal tjenesteleverandør som har myndighet til å pålegge bruk – hvilket innebærer at kommuner, fastleger og andre ikke har andre alternativer enn å bruke løsningen. Rapporten mener at staten alene bør anskaffe og drifte løsningen.

Hvis det ikke pålegges bruk nå, utsetter man bare et pålegg som uansett vil komme, hvilket kan medføre at det å få 100 prosent deltakelse tar lengre tid enn nødvendig, og at det investeres i unødvendige midlertidige løsninger og at nyttegevinster kommer senere enn de kunne gjort (Kvalitetssikringsrapporten).

Helseminister Bent Høie og styreleder i KS, Bjørn Arild Gram er ikke enige i rapportens konklusjoner og Høie har gjort det klart at de ikke vil følge rapportens anbefalinger. 

–  Noe av hensikten med denne rapporten var å påpeke risiko, og så er det vår oppgave å beslutte hvilke tiltak vi må sette i gang. 

Bent Høie

Målet om én innbygger, én journal er godt og Fagrådet håper tiltakene som kommer vil fremme muligheten for bedre - og mer sammenhengende helsetjenester.