"Norge kan ikke være bekjent av at forventet levealder er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for majoritetsbefolkningen. Aller kortest forventet levetid har personer med misbruksrelaterte lidelser. Denne forskjellen i forventet levealder er underkommunisert. Vi har hatt en overdosestrategi, nå mener Norges Sykepleierforbund (NSF) at vi trenger en «overlevelsesstrategi»".
Dette skriver NSF i sitt innspill til Folkehelsemeldinga 2019.

Mer folkehelse i rusbehandling
Folkehelseperspektivet i psykisk helse og rusarbeid er viktig. Det er store variasjoner i tjenestetilbudet og mange opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Forskjellen i forventet levealder for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser er underkommunisert og vi trenger et krafttak for å gjøre noe med det.

Årsaken til overdødeligheten er, for seks av ti personer, somatisk sykdom som kreft, hjerte-karsykdom og infeksjonssykdommer, og har et stort potensial for forebygging og behandling.

En lavt prioritert gruppe
Erfaring viser at mennesker med rus- og eller psykiske problemer er overrepresentert med livsstilsfaktorer som lite fysisk aktivitet, røyking og dårlig kosthold. Dette øker risikoen for hjerte- karsykdom. En underbehandling er dermed katastrofalt for denne gruppa. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelse (NKROP) har i flere sammenhenger understreket at pasientgruppa får færre tilbud om somatisk utredning og oppfølging - og at det tar lengre tid fra sykdom oppdages til behandling igangsettes.

For å sikre bedre behandling og helsehjelp må helsepersonell prioritere målgruppen høyere. Underbehandling kan ha flere årsaker. Livstilsfaktorene som nevnt over kan gjøre det utfordrende å gi god medisinsk behandling. Bivirkninger av medikamenter knyttet til interaksjonen med psykofarmaka eller rusmisbruk kan være en annen mulig årsak. Holdninger hos helsepersonell kan også bidra til underbehandlingen – ved at en neglisjerer behovet for oppfølging somatisk gjennom lave forventninger til den fysiske helsen og ved å utsette somatisk behandling til rusproblemene og/eller den psykiske lidelsen er behandlet.

Bedre fysisk helse handler både om å forebygge og behandle. Det handler om å spise bedre, bevege seg mer, ruse seg mindre og kutte røyken. Og det handler om å få riktig behandling, raskt, for eventuelle somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og infeksjoner.
rop.no

Vi må redusere sosial ulikhet i helse
Regjeringen har et uttalt mål om å redusere sosiale forskjeller i helse. Helsepersonell trenger kompetanse til å arbeide målrettet med dette. Konkret innebærer det blant annet at vi møter mennesker med nedsatt funksjonsevne på deres særegne behov, pluss at den tidlige innsatsen for å forebygge psykisk sykdom og rusavhengighet styrkes.

De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Vi ser forskjellene i alle aldersgrupper, og hos menn og kvinner. De innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet. Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet. Befolkningens totale helsepotensiale utnyttes ikke fullt ut.
Folkehelseinstituttet 

Sosial status påvirker helsa, men det kan også være en omvendt årsakssammenheng; helseplager kan føre til problemer med utdanning og arbeidsliv, og dermed lav sosioøkonomisk posisjon. Samtidig kan problemer med økonomi og arbeidsliv øke risikoen for helseplager og sykdom.