"Vi skulle ikke lage en tullekonferanse - men en skikkelig en"

Rådgiver Ingunn Lambertsen fra Rusfeltets Hovedorganisasjon var blant de fremmøtte på den aller første ettervernkonferansen– og lot seg imponere av både innholdet og gjennomføringen.

Det er ikke hver dag man deltar på en helt ny konferanse som føles som om den har eksistert i årevis. Men det var nettopp inntrykket mange satt igjen med etter Ettervernskonferansen 2026.

Konferansen var fullsatt med rundt 260 deltakere, og samlet brukere, fagfolk, forskere, politikere og organisasjoner til en dag viet et tema mange mener får altfor lite oppmerksomhet: Hva skjer etter behandlingen?

Bak konferansen sto prosjektet Fra kaos til kompass, gjennomført i regi av Retretten som avslutning på et ettårig studie i endringsledelse. Resultatet ble en konferanse som både faglig og organisatorisk holdt imponerende høy kvalitet.

– Vi i RHO er rett og slett imponert. Dette var svært profesjonelt gjennomført, med sterke historier, viktige faglige innspill og et tydelig budskap. 

Allerede før konferansen var avsluttet kunne arrangørene fortelle at det planlegges en ny konferanse neste år.

– Vi ville ikke lage en tullekonferanse

Gjennom dagen holdt arrangørene korte appeller mellom innleggene. De delte erfaringer, refleksjoner og utfordringer fra egne liv, og knyttet disse til behovet for et bedre ettervernstilbud.

– Vi er nervøse – dette har vi aldri gjort før, sa de innledningsvis.

Senere fulgte en setning som satte tonen for hele arrangementet:

– Vi ville ikke lage en tullekonferanse – men en skikkelig en.

Det lyktes de med.

Mange av historiene som ble delt handlet om veien fra rusavhengighet til et liv med håp, mening og tilhørighet.

– Livet ble noe mer enn bare å overleve.

– Jeg trenger ikke lenger å flykte.

Det var sterke fortellinger som satte spor hos mange i salen. Så sterke at konferansier Thomas Seltzer brukte ordet «sterkt» så mange ganger i løpet av dagen at det ble vanskelig å holde tellingen.

Kan vi tørre å ha en nullvisjon for tilbakefall?

Et gjennomgående tema var spørsmålet om hvorfor ettervern fortsatt er så tilfeldig organisert i Norge.

Kan vi tørre å ha en nullvisjon for tilbakefall? spurte arrangørene.

Spørsmålet utfordret både fagfolk, politikere og tjenestene til å tenke nytt om hvordan mennesker følges opp etter behandling.

For mange handler ikke utfordringene først og fremst om selve behandlingen, men om tiden etterpå – når hverdagen skal bygges opp igjen.

Det ble pekt på behovet for bedre koordinering, mer langsiktig oppfølging og større likhet i tilbudene rundt om i landet.

Postnummeret avgjør

Et av dagens innlegg kom fra prosjektleder og prosjekteier Øyvind Sandve.

– Postnummeret ditt avgjør om du får ettervern. Bor du i Oslo finnes det bra tilbud. På bygda kan man velge mellom ingenting eller dritt, sa han fra scenen.

Uttalelsen traff mange i salen og illustrerte et av hovedbudskapene fra konferansen: Tilgangen til ettervern er fortsatt for tilfeldig og avhenger i for stor grad av hvor man bor.

Mange av innleggene gjennom dagen pekte på at ettervern ikke kan være et tilbud for de heldige få, men må bli en naturlig og systematisk del av behandlingsforløpet.

Bare fortsett!

For Rusfeltets Hovedorganisasjon var konferansen et tydelig eksempel på hva som kan skje når mennesker med egne erfaringer får mulighet til å bruke kompetansen sin til å skape endring.

– Vi håper og tror at det finnes et slags ettervern også for dere som nå er ferdige med studiet «Fra kaos til kompass». For den jobben dere har gjort det siste året fortjener stor anerkjennelse. Her er det bare å fortsette, sier Lambertsen.

Når en helt ny konferanse klarer å fylle salen med 260 mennesker, skape engasjement, tårer, latter og viktige diskusjoner om fremtidens rusfelt, er det vanskelig å være uenig.

Ettervern må settes i system. Det var budskapet da dagen startet – og kanskje enda tydeligere da den var over.