Institusjonssjef Ingvild Aargaard (bildet) ved Stensløkka ressursenter (SRS) er stolt over tilbudet som institusjonen gir. I 2019 feirer SRS 50 år. SRS har vært medlemmer i Fagrådet siden Fagrådet ble etablert i 1991.

Endringsoptimisme som grunnmur
- Hvis folk velger rusen er ressursene fort borte igjen.
Gjengen rundt bordet nikker. Fagrådets sekretariat er på besøk ved SRS og seks av de ansatte har tatt oss hjertelig imot. - Målgruppa er sårbar og selv om de har noen måneder med behandling i spesialisthelsetjenesten bak seg, trenger de ekstra støtte før de klarer seg på egne bein, sier sosionom Brit Grande Stokstad. -Endring er mulig, også for de som har ruset seg kraftig i mange år. Men endring kommer ikke av seg selv. Det krever tid, mot, vilje, strukturert samarbeid og masse håp.

-Vi ser en tendens i behandlingssystemet til at flere må klare seg selv etter behandling og at mange havner tilbake i misbruk. Hos oss gir vi folk troen på at et rusfritt liv er oppnåelig og mulig, fortsetter Stokstad. Stokstad har vært ansatt siden 2002. -Arbeidsmiljøet og oppgavene er så bra at her må vi enten bæres ut eller gå av med pensjon for å slutte, sier Espen Johnssen til samtykkende humring fra de andre. Det er god stemning på SRS.

Tydelig målgruppe
Tilbudet om å få bo noen måneder på SRS er for personer som

  • har fullført rusbehandling
  • er i sysselsetting, utdanning, annen aktivitet eller har en plan for dette
  • ønsker å holde seg rusfri

SRS bruker urinprøver, alkometer og kliniske vurderinger for å sjekke rusfrihet. Hyppig i starten, stikkprøver etterhvert. - Erfaringen er at det gir trygghet, sier Johnssen. -Folk som kommer hit vet hvilke rammer vi har og ønsker dem.

Det er sjelden positive prøver, i 2017 kun to, men likevel er diskusjonen om konsekvenser aktiv. Tidligere måtte de som avla positiv prøve flytte ut, men kunne søke seg tilbake igjen. Nå endrer SRS reglene til «utestenging» for et gitt antall dager, og har avtaler med ulike andre institusjoner om skjerming. Hensynet til de andre beboerne veier tungt når det kommer til å være et trygt og rusfritt hus.

Flere må få vite om tilbudet
SRS merker endringene i rammene for rusbehandling og forteller at omorganiseringer og skifter gjør at færre vet om dem. Nå ønsker de å markedsføre tilbudet tydeligere både til brukergruppen, ruskonsulenter i bydelene og ansatte i behandlingsinstitusjoner.  De har et godt tilbud til målgruppa og bistår den enkelte til å bygge det livet ha/hun vil ha etter utskrivelse. Relasjoner er viktig og mange av beboerne fortsetter å stikke innom dem i lang tid etter utskrivelse, - til lunsj og en liten prat.

Ofte følger de opp beboerne i 6-12 måneder etter utskrivelse på kontrakt, men oppfølgingen gir ingen økonomisk inntekt for senteret. Oppfølging er et forsømt behov som usynliggjøres understreker gjengen rundt bordet. - Her snakker vi om folk som trenger støtte over lang tid og som har mye større sjanse for å lykkes om de kan snakke med folk de har tillit til.

-Kjemper mot vindmøller
SRS er opptatt av at målgruppene innen rusbehandling ikke må komme i konkurranse med hverandre. De syns det er flott at pasienter med alvorlige rus- og psykiske lidelser blir høyere prioritert. Samtidig understreker de at de andre målgruppene ikke må glemmes eller nedprioriteres i dragsuget

 

-At det kan gå bra får mindre oppmerksomhet! Vi savner satsing på det rusfrie. Folk trenger forskjellige veier. Blir så enten eller. Det er leit.
Ansatt ved SRS 

Tilbudet ved SRS er medikamentfritt, bortsett fra medisiner for ADHD, depresjon eller lignende. - Det er skremmende at systemet har så liten tro på rusfrihet uten medikamenter. Det legger for stor vekt på elendigheten. Vi opplever at vi sloss mot vindmøller når vi ønsker å satse på det medikamentfrie, og at det faktisk kan gå bra. Brukerne får veldig raskt tilbud om medikamenter og opplever at fagfolk i systemet ikke har tro på at de skal klare seg uten, forteller Aargaard. - Det er mange gode intensjoner med medisiner, men vi må fortsatt ha tro på rusfrihet uten også, uten at det gjør oss til sære.

Folk får til på tross av!
SRS beskriver mye psykisk lidelse, tannhelseproblematikk og somatisk helseproblemer i tillegg til avhengighet. Det er mange ting å ta tak i en recoveryprosess. Mange har historier med mye omsorgssvikt og traumer. - Vi ønsker å hjelpe beboerne med gode hverdagsrutiner, nye opplevelser og erfaringer og å se hverdagen og byen med nye øyne, sier Eli Sandhaugen. Overgangen fra en strengt regulert hverdag i rusbehandling til hverdagen i egen bolig er tøff. Mange har bommet.

Stensløkka ressurssenter
Et døgnbemannet rusfritt kommunalt ettervernstilbud på Fagerborg i Oslo.
Målgruppa er personer som har gjennomført rusbehandling i spesialisthelsetjenesten og har behov for ytterligere skjerming, oppfølging og fellesskap.
SRS drives av Oslo kommune, andre kommuner kan kjøpe gjesteplasser.
Åpnet i 1969 som statens ettervernssenter for Hov i Land.
Har 17 døgnplasser og 6 dagplasser.
Har 15 årsverk, herunder miljøterapeuter, flere sosionomer og en vernepleier.
Botid varierer, men de fleste bor 6- 12 måneder år og følges deretter opp poliklinisk.
SRS arbeider systematisk med nettverk/familie, fritid, utdanning, arbeid, økonomi og helse.

Fagrådet takker for gjestfrihet og gode diskusjoner.