Vår tilbakemelding på Helsedirektoratets prioritering av helsehjelp
Helsedirektoratet har bedt om innspill til sitt forslag om råd for prioriteringer av helsehjelp under koronakrisen.
Fristen for å sende innspill er i dag mandag 23. mars klokka 11.
Vi har stor forståelse for at dette arbeidet må gjøres, men mener at prioriteringene ikke i stor nok grad tar hensyn til mennesker med rusavhengighet. Siden det er rus som er vårt område er det kun dette området vi kommenterer, men selvfølgelige ikke uten å se til den spesielle situasjonen helsevesenet er i.
Vårt innspill er:
Situasjonen vi står i er ekstraordinær og vi har stor forståelse for behovet for å prioritere
i denne krisesituasjonen.
Vi er glad for at Helsedirektoratet har prioritert egne smittevernråd til dem som oppholder seg i et rusmiljø, og at livssituasjonene for barn og unge og folk med alvorlige rusmiddelproblemer er inkludert i direktoratets prioriteringer. Hva som defineres som et alvorlig rusproblem ser imidlertid ut til å variere landet rundt.
Mennesker med rusavhengighet er en sårbar gruppe. For en uke siden kom Helsedirektoratet med egne råd for å unngå koronasmitte i miljøer av folk med rusproblemer. Her understreker direktoratet at folk som fra før er syke, har lavt immunforsvar eller underernæring har økt risiko for alvorlig sykdom og død. De advarte også mot økt overdosefare.
Vi ser at livreddende lavterskeltiltak og akuttavdelinger stenger, og at pasienter som er innlagt i langtids døgnbehandling skrives ut uten oppfølging. Utskriving øker risikoen for tilbakefall til rus.
Spesialisthelsetjeneste TSB
Prioriteringsforslaget «Planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre inntil videre», skaper stor bekymring i rusfeltet.
Prioriteringene tar ikke hensyn til at mer enn halvparten av døgnplassene innen rusbehandling gis av ideelle virksomheter. Mange ideelle tar fortsatt imot pasienter – med nødvendige forhåndsregler. De offentlige løser også situasjonen ulikt ut fra hva vi kjenner til.
Mange offentlige rusbehandlings-institusjoner ligger ikke i fysisk tilknytning til et sykehus, slik at muligheten for å bringe smitte inn på sykehuset er mindre enn der enhetene er samlokalisert.
Fagrådet mener at planlagte innleggelser bør opprettholdes så lenge den enkelte institusjon mener det er faglig forsvarlig ved at de har tilstrekkelige personell, gode rutiner for skjerming av nye pasienter og gode rutiner for å unngå smittespredning.
Kommunale tjenester
Redusert innsats i TSB gir større trykk på kommunale tjenester slik det står i notatet.
Mange av pasientene lever ustabile liv med kompliserte sykdomstilstander og ofte ustabile boforhold. Å miste behandlingstilbud og dagtilbud kan føre til større smittefare for denne pasientgruppen, noe vi tidlig gikk ut med og understreket for helseministeren. Her står også mange av bruker- og pårørendeorganisasjonene sammen.
Vår største bekymring er at mange med rusproblemer vil bli smittet, og dermed vil bli bærere av viruset. Aktiv rusing medfører tett kontakt med andre mennesker. Om ikke det blir satt inn gode målrettede tiltak nå vil dette få enorme konsekvenser for en sårbar gruppe og deres familie og venner. Smittevernstrategien for folk i døgnbehandling bør være å skjerme dem i behandling framfor å skrive dem ut.
Enkelte kommunale enheter har flyttet noen beboere i rehabilitering til selvstendige leiligheter hvor de har mulighet til å skjerme/isolere syke, et godt tiltak der dette er mulig. Vi er kjent med at flere ideelle behandlingsinstitusjoner løser situasjonen på lignende måte. Men når en person i aktiv rus legges inn i et kommunalt tiltak, vil ikke alltid vedkommende få den medisinen vedkommende trenger for å oppnå medisinsk stabilitet da dette fortsatt ofte er knyttet til en vurdering i spesialisthelsetjenesten.
Vi er derfor spesielt bekymret for behandlingen koronasyke mennesker i aktiv rus vil få.
Kommunene bør fortsatt ha gode og tilgjengelig helsetilbud og feltpleie til hjemløse og folk i aktiv rus.