Høyre hadde pressekonferanse på mandag og lanserte sine helseløfter. Rus og psykisk helse ble viet stor oppmerksomhet.

Høyres løfte til pasienter med rusavhengighet🤝

Tall fra FHI viser at andelen ruspasienter som ber om hjelp til å bli rusfri og får nei, har økt med 50 prosent. Vårt løfte er at færres skal avvises og få hjelp som faktisk virker. Derfor vil Høyre:

👉 Sikre 100 nye rusdøgnplasser de første 100 dagene en ny regjering sitter.

👉 Fjerne taket på hvor lang behandlingshjelp en ruspasient kan få.

👉 Gjeninnføre Fritt behandlingsvalg 

👉 Øke kapasiteten i døgn- og dagbehandling for psykisk syke og rusavhengige.
                                                                                      Kilde: Høyres hjemmeside

Arbeiderpartiet svarte

Samme dag var statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Jan Christian Vestre ute i VG med Arbeiderpartiets løfter. De omtalte i liten grad rusfeltet, men var særlig opptatt av psykisk helse. Vestre utdypet noe mer på Instagram. Arbeiderpartiet vil:

  •  Flere langsiktige avtaler med ideelle og private innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • Utvide skadereduserende tiltak som flere brukerrom, utvidet LAR-tilbud, rusmiddelanalysetjenester og lettere tilgang til motgiften nalokson.
  • Ny handlingsplan mot overdoser
     
Felles for alle partiene - en oppsummering

Felles for de politiske partiene i Norge er at det rusmiddelforebyggende arbeidet skal prioriteres. Noen peker også på at vi bør følge FNs internasjonale standarder og føre en kunnskapsbasert forebygging. Andre peker på viktigheten av å verne regulative ordninger som for eksempel Vinpolopolet og reklameforbud.

De fleste partiene er tydelige på at vi må sikre god nok behandlingskapasitet i rusfeltet, både i kommune og spesialisthelsetjeneste. Alle ønsker at personer med rusutfordringer skal få den hjelpen de har behov for. Det er også konsensus blant partiene om at ettervernet (som for eksempel bolig og sysselsetting) må prioriteres tilstrekkelig.

Skillelinjer

Forbud, avkriminalisering og legalisering av rusmidler er fremdeles de viktigste skillelinjene vi ser i ruspolitikken, basert på partiprogrammene (men også i det offentlige ordskiftet for øvrig).

Et annet viktig skille handler om i hvilken grad private og kommersielle aktører skal kunne tilby tjenester i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Her tar noen av de borgerlige partiene til orde for å gjeninnføre fritt behandlingsvalg. Dette handler om den klassiske skillelinjen i politikken, mellom høyre- og venstresiden. Altså i hvilken grad vi skal tillate private aktører i helsetjenestene.

Partiene er også uenige om i hvilken grad kontrollmekanismer i rusomsorgen er virkningsfulle, som for eksempel ruskontrakter og rustesting i forbindelse med det forebyggende arbeidet.

En siste viktig skillelinje handler om heroinassistert behandling (HAB), hvor noen partier vil styrke ordningen, mens andre vil avvikle den.

Noen forslag fra de enkelte partiene

  • AP ønsker heroinassistert behandlings som permanent ordning i alle helseforetak, mens FrP vil avvikle ordningen
  • KrF vil utrede hvorvidt anbudsprosesser er egnet for å sikre et godt TSB, og gi politiet hjemmel til økt bruk av narkotikahunder  
  • MDG vil fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av rusmidler i tråd med Rusreformutvalgets anbefaling fra 2019. Partiet vil legalisere og strengt regulere salg av cannabis til eget bruk, etter modell fra andre land som har lyktes med dette, og erfaringer fra norsk alkohollovgivning.
  • SV ønsker å sikre at medikamenter mot alkoholavhengighet kan tilbys på blå resept
  • Venstre vil ha reseptregulert bruk av medisinsk cannabis som alternativ til opioider
  • Rødt mener at norsk ruspolitikk også skal ta hensyn til skadelidende i produksjons- og transittland. De mener også at skal Norge bør legalisere og regulere omsetningen av cannabis innenfor et system likt vinmonopolet.