Ungdomsstraff med ruskontrakt - forebygging på sitt beste?
Ungdomsstraff (straffelovens paragraf 28 C) er en alternativ straffereaksjon til fengsel, og et viktig verktøy i arbeidet med å hindre tilbakefall og hjelpe unge lovbrytere inn i en ny livsbane.
Ungdomsstraffen trådte i kraft 1. juli 2014. Det er konfliktrådet som administrerer ungdomsstraff. Siden Stortingsvedtaket i 2011 er det ansatt 29 ungdomskoordinatorer ved landets 22 konfliktråd.
Straffen innebærer at ungdom under 18 år, som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, skal gå gjennom en såkalt gjenopprettende rettsprosess, som involverer gjerningspersonens nettverk, ofre og hjelpeapparatet, og der straffereaksjonen blir individuelt tilpasset.
Foruten det forebyggende aspektet er ungdomsstraff en mer human straffereaksjon, som er mer i tråd med barns internasjonalt stadfestede rettigheter. FNs torturkomité og FNs barnekomité har gjentatte ganger kritisert Norge for praksisen med å bruke fengselsstraff som straffereaksjon ovenfor barn.
Ungdomsstraff kan også inkludere en strafferettslig reaksjon kalt ungdomsoppfølging der rusmiddeltesting eller "ruskontrakt" kan inngå som en del av oppfølgingen (Helsepersonelloven § 12). Nylig ga kompetansesenter rus - region øst (KoRus-Øst) og KoRus-Oslo ut en erfaringsrapport om ungdom på frivillig ruskontrakt "Flinkiser og dropouts". Forfatterne Inez Lien og Larsen beskriver sterk oppslutning om ruskontrakter i fagfeltet, samtidig som de også beskriver motstand mot å rusteste ungdom. De har funnet gode erfaringer på samarbeid, men etterlyser større grad av systematikk i kontraktene. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er hensiktsmessig at kommuner tilrettelegger for frivillige ruskontrakter for ungdom som ønsker dette.
Ruskontrakter er ikke et tilbud i alle kommuner og rapporten er viktig for å øke kunnskapen og kompetansen i de sektorer som arbeider med barn som har begått straffbare handlinger.