Personer med alvorlig rusmiddelavhengighet opplever fortsatt at ruslidelsen overskygger andre helsebehov og blir en barriere for nødvendig hjelp. Det er hovedbudskapet i den nye Ukom-rapporten «Når rusen definerer helsehjelpen».

RHO har deltatt i innspillsarbeidet til rapporten, og RHO er også omtalt i rapporten som en aktør som har bidratt med erfaringer og perspektiver fra rusfeltet. Rapporten publiseres dagen før RHO og andre sentrale aktører møter helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre for å diskutere situasjonen til personer med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmiddelavhengighet.

Historiene bak rapporten

Rapporten bygger på historiene til tre personer med alvorlig rusmiddelavhengighet og sammensatte helseutfordringer. Gjennom disse historiene viser Ukom hvordan rusproblemer ofte kommer til å definere møtet med helsetjenestene – på bekostning av behandling av psykiske og somatiske lidelser.

Undersøkelsen tar utgangspunkt i tre pasienthistorier fra ulike deler av landet.

Aud hadde omfattende psykiske og somatiske helseutfordringer i tillegg til sin rusmiddelavhengighet. Hun mottok LAR-behandling, men døde trolig av en luftveisinfeksjon i 60-årene.

Kristian fikk aldri innvilget LAR. Han ble møtt med krav om psykiatrisk utredning før LAR kunne vurderes, samtidig som pågående rusmiddelbruk ble brukt som begrunnelse for at slik utredning ikke kunne gjennomføres. Resultatet var at han verken fikk nødvendig rusbehandling eller psykisk helsehjelp. Han døde som ung.

Lars hadde over tid god rusmestring i LAR, men opplevde store endringer da han flyttet mellom helseforetak. Ulik praksis, manglende kontinuitet og konflikter med tjenestene førte til et betydelig funksjonsfall.

Historiene er ulike, men peker ifølge Ukom mot de samme utfordringene: uklare ansvarsforhold, sviktende koordinering og tjenester som i for stor grad forventer at pasientene selv skal holde oversikt over et komplekst hjelpeapparat.

Rapportens avgrensinger

Ukom understreker at rapporten ikke er en generell evaluering av hele rusbehandlingsfeltet eller LAR-ordningen. Undersøkelsen er basert på tre konkrete pasientforløp og retter søkelyset mot hvordan personer med alvorlig rusmiddelavhengighet, ofte kombinert med psykiske lidelser og somatiske sykdommer, møtes av helse- og omsorgstjenestene. Formålet er å identifisere systemutfordringer og læringspunkter som kan bidra til bedre pasientsikkerhet og mer sammenhengende tjenester.

Selv om rapporten tar utgangspunkt i tre konkrete pasienthistorier, bygger Ukoms analyser på et bredere kunnskapsgrunnlag bestående av intervjuer, dokumentgjennomgang, innspillsmøter med bruker- og interesseorganisasjoner (inkludert RHO), forskning og tidligere tilsyns- og undersøkelsesrapporter.

Seks anbefalinger til helseforetak og kommuner

På bakgrunn av funnene presenterer Ukom seks konkrete anbefalinger.

1. Faglig støtte i komplekse individuelle vurderinger

Ukom mener helseforetakene må styrke den faglige støtten til behandlere som arbeider med komplekse pasientforløp i LAR. Mange behandlere opplever at dagens retningslinjer gir stort handlingsrom, men for lite støtte i vanskelige vurderinger. Resultatet kan bli ulik praksis og tilfeldige forskjeller mellom behandlingssteder.

2. Sikre samtidig og integrert behandling

Dette er kanskje rapportens mest sentrale anbefaling. Ukom mener rusproblemer ikke må bli en begrunnelse for å utsette eller avvise utredning og behandling av psykiske eller somatiske sykdommer.

Pasienter med rusmiddelavhengighet bør få parallell behandling for psykiske, kognitive og somatiske lidelser – også når de fortsatt ruser seg. Ukom anbefaler også hurtigspor («fast track») for pasienter som er motiverte for behandling, slik at de ikke skrives ut til lange ventelister.

3. Samordnet og forpliktende ansvar for pasientforløpet

Rapporten peker på at ansvaret ofte blir uklart når pasienter beveger seg mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Ukom anbefaler derfor en tydeligere koordinering der ansvar følger pasienten gjennom hele behandlingsforløpet. Målet er at ingen skal falle mellom tjenestene fordi ingen opplever å ha hovedansvaret.

4. Fleksible tjenester som tåler lavt funksjonsnivå og uteblivelser

Mange personer med alvorlig rusmiddelavhengighet har perioder med lavt funksjonsnivå og uteblivelser fra avtaler.

Ukom mener at manglende oppmøte ikke automatisk bør føre til avsluttet behandling. Tvert imot bør uteblivelse utløse økt oppfølging. Rapporten løfter fram oppsøkende team, FACT-modeller, lavterskeltilbud og samarbeid med frivillige organisasjoner som viktige virkemidler.

5. Systematisk innhenting og bruk av opplysninger fra pårørende- og nærpersoner

Pårørende og andre nærpersoner sitter ofte med viktig informasjon om pasientens funksjon, symptomer og utvikling.

Ukom anbefaler at helse- og omsorgstjenestene systematisk innhenter og bruker slike opplysninger i vurderinger og behandlingsplanlegging. Dette kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag og redusere risikoen for feilvurderinger.

6. Hindre at digitalt utenforskap blir en pasientsikkerhetsrisiko

Mange pasienter i målgruppen mangler BankID, fast adresse, telefon eller digital kompetanse.

Ukom beskriver dette som en pasientsikkerhetsutfordring. Når helsevesenet i stadig større grad baserer seg på digitale løsninger, risikerer noen av de mest sårbare pasientene å miste kontakten med tjenestene. Derfor anbefales flere ikke-digitale kontaktveier og alternative oppfølgingsrutiner.

Men hva skjer nå?

Mange av utfordringene som løftes fram i rapporten er de samme som Riksrevisjonen, Helsetilsynet og bruker- og pårørendeorganisasjoner har pekt på gjennom flere år: manglende samordning, uklart ansvar og store geografiske forskjeller i tilbudet.

Når helseminister Jan Christian Vestre onsdag møter aktører fra rus- og psykisk helsefeltet, vil Ukoms rapport derfor være et aktuelt bakteppe. Rapporten beskriver nettopp den pasientgruppen RHO har uttrykt bekymring for: mennesker med alvorlige og sammensatte behov som ofte opplever at ruslidelsen blir stående i veien for annen nødvendig helsehjelp.

Spørsmålet blir om anbefalingene denne gangen vil føre til konkrete endringer i tjenestene – eller om nok en rapport vil bekrefte problemer som sektoren allerede kjenner godt.

Hva er Ukom?

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) er en uavhengig statlig kommisjon som undersøker alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Oppgaven er ikke å fordele skyld eller vurdere lovbrudd, men å finne årsaker til svikt og komme med anbefalinger som kan bidra til læring og bedre pasientsikkerhet nasjonalt.

Rapporten i helhet kan leses her.