I forbindelse med revisjon av nasjonale tjenester i 2019 satte Helse- og omsorgsdepartementet en tidsramme for nasjonale kompetansetjenester til fem eller ti år. 

Avhengighet er et ungt fagområde innen spesialisthelsetjenesten

NKTSB og NKROP omfavner store og kompliserte ansvarsområder og representerer et ungt fagområde innen spesialisthelsetjenesten. Nå blir de likevel behandlet på lik linje som andre mye mindre fagfelt.

Vi mener at dette er prematurt. Kompetansetjenestene som nå har opparbeidet seg både posisjon og nyttige funksjoner, bør få forlenget tillit i ytterligere fem driftsår (2024 - 2029). Oppgavene er store og kompliserte og rusfeltet trenger kompetansetjenestene som både samler ledere om retning og som evner å være tett på utviklingen av fagfeltet. Ideelt sett burde tjenestene få fortsette til de har nådd sine mål. 

Urettferdig og ujevn tilgang

Tjenestetilbudet i TSB, og i særdeleshet for personer med samtidig rus og psykiske problemer, har uønsket variasjon nasjonalt, både på kvalitet og tilgjengelighet.

I et brev til samarbeidspartnere om situasjonen skriver NKTSB at det er langt fram til likeverdige helsetjenester over hele landet for målgruppa. Et krav fra myndighetene er eksempelvis tilgang på akutt- og avrusningstilbud med rusmedisinsk kompetanse på døgnbasis. Et annet krav er tilgangen på spesialister i rus- og avhengighetsbehandling i ruspoliklinikkene og døgnenhetene. Disse tverrfaglige basistjenestene er ikke ferdig utbygd og tilgjengelige i alle sykehusområder. Pasienter over hele landet mangler likeverdig tilgang på behandlingen de har behov for og krav på.

Kun én av tre leger som jobber i TSB er spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og én av fem psykologer er spesialist i rus- og avhengighetspsykologi. Det er manglende oppmerksomhet på, og kunnskap om, rus- og avhengighetstilstander i alle nivåer av helsetjenesten, fastslår NKTSB. Rusbehandling og parallell behandling av rus og psykiske problemer er lite kjent både blant allmennheten og innad i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder i akuttmottak, i somatiske avdelinger og innenfor psykisk helsevern.

Et viktig argument for kompetansetjenestene og for Fagrådet er at pasienters rusproblemer fortsatt blir oversett, udiagnostisert og ubehandlet. Personer med rus- og avhengighetslidelser har høy overdødelighet – inntil 20 år før forventet levealder – og lav livskvalitet. De dør av vanlige somatiske sykdommer og det er en overhyppighet av selvmord.

NKTSB drifter i dag tre store satsinger; TSB i Norge, TSB-skolen og TSB-ledernettverket, i tillegg til flere andre fullførte og pågående fagutviklingsprosjekter. Det samme gjelder NKROP som står i front for utviklingen av FACT og ACT i Norge, implementeringen av ROP-retningslinjene og utviklingen av verktøy for parallell behandling av rus og psykiske lidelser. 

Omorganisering

Alle nasjonale kompetansetjenester skal nå bli omorganisert til nettverk. De regionale helseforetakene har oppdrag om å følge opp endringene i system for nasjonale tjenester, herunder legge rammene for nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk og etablere nasjonalt servicemiljø med regionale noder.

Som eksempel er foreslått ramme fra Helse Sør-Øst på én million kroner til den nye koordinerende enheten for TSB, hvilket åpenbart ikke er tilstrekkelig for å oppfylle formål og oppdrag (en reduskjon på 3,9 millioner fra dagens ramme). 

Kompetansetjenestene kan bli tvunget til å si opp ansatte og la mange arbeidsoppgaver ligge. I dag er det flere aktører som bidrar, men forslaget til ramme fra Helse Sør-Øst er ikke tilstrekkelig for å oppfylle formål og oppdrag.  

Omstillingen av nasjonale kompetansetjenester til nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk er ikke et sparetiltak. Slike tjenester har sine tildelinger fra Statsbudsjettets kapittel 732, Post 78 – tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester. Det er ikke antydet at midlene i denne posten omfordeles til annen virksomhet.
NKTSB

Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet utvide tidsrammen for nasjonale kompetansetjenester innen rus- og avhengighetsfeltet ut fra deres korte tid som spesialisthelsetjeneste. Tverrfaglige basistjenester er ikke ferdig utbygd og tilgjengelige i alle sykehusområder, og pasienter over hele landet mangler likeverdig tilgang på behandlingen de har behov for og krav på.