Uteseksjonen i Velferdsetaten i Oslo har gjort en brukerundersøkelse blant unge om deres erfaringer med oppsøkende tjenester. Formålet har vært å få økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer tillit, kontakt og opplevelse av hjelp.

Oppsøkende tjenester er et av de viktigste virkemidlene vi har for å nå ungdom som står i fare for å falle utenfor, nettopp fordi de retter seg mot dem som ikke selv oppsøker hjelp. Men uten tillit når vi ikke frem.

Funnene viser blant annet at måten utekontakter tar kontakt på er avgjørende. Passiv observasjon eller opplevd overvåkning skaper avstand, mens rolig, tydelig og respektfull kontakt fremmer trygghet. Ungdommene etterspør voksne som er tilgjengelige over tid, som viser genuin interesse og møter dem uten å dømme.

I situasjoner hvor ungdom for eksempel røyker hasj, er de spesielt sensitive for om de blir møtt på en dømmende måte. Dersom de opplever at utekontakter er ute etter å ta dem for noe, eller de møter dem med moraliserende kommentarer om rus, forteller ungdommene at de trekker seg unna. Fra et intervju med en av ungdommene i undersøkelsen:

Jeg tenker hvordan de kommer til meg personlig, så må de være sånn hvordan går det? går det bra? spør om det selv om jeg røyker en joint. Ikke sånn hvorfor røyker du. Vil ikke prate med dem når de er sånn. De må være snille og forklare hvorfor de kommer til oss.

Ansatte ved Uteseksjonen har på bakgrunn av undersøkelsen skrevet en kronikk som tar for seg hva som skal til for at ungdom som strever, faktisk vil snakke med oppsøkende tjenester.

Ungdommene snakker om voksne som ikke gir dem opp, som tror på dem og som blir over tid. Voksne som får dem til å kjenne at de fortsatt har muligheter. Det er dette som gjør det mulig å komme i posisjon. 

Børge Erdal, seksjonssjef, Cathrine Sundal Jacobsen, fagkonsulent og Marlene Møller, fagkonsulent - Uteseksjonen i Velferdsetaten, Oslo kommune

Her kan du lese hele undersøkelsen til Uteseksjonen i Oslo: Tillit som forutsetning