Leder av Helsepersonellkommisjonen Gunnar Bovim var klar i sitt budskap til deltagerne på Ruskonferansen i Trondheim 18. april:

Vi er i en situasjon vi ikke kan betale oss ut av. Vi må organisere oss bedre og vi må omfordele helseressursene!

Hard prioritering framover

I februar 2023 la Helsekommisjonen fram sin NOU "Tid for handling" som varsler færre ansatte per pasient, mer automatisering og hard prioritering.

De neste 20 årene blir det 250.000 flere mennesker over 80 år i Norge. Det vil nødvendigvis legge mer press på helsetjenesten siden antallet i arbeidsfør alder ikke øker.

- Du bor i et hus, men kan gjerne reise ofte på hytta

Det er i dag 350 000 årsverk i helsetjenesten og Norge har mer helsepersonell per innbygger enn gjennomsnittet i Europa. Vi har i alt 33 autoriserte helsepersonellgrupper. - Kanskje flere burde jobbe med hele forløpet, foreslo Bovim. For å illustrere poenget brukte han hus og hytte-metaforen. - Du kan ha hovedjobben din i ett hus, men du kan både like og trives godt med å reise et annet sted for å jobbe innimellom, sa Bovim. 

Ved å jobbe i det han kalte "kombinerte stillinger" kan en få mer fleksible og mindre sårbare overganger. Eksempler på kombinerte stillinger kan være å:

  • jobbe fast i sykehus, men reise ut i kommunen på ulike oppdrag 
  • jobbe fast i en kommunal enhet og være ekstra ressurs for en annen enhet
  • jobbe fast i en kommune og undervise i UH-sektoren
  • jobbe fast i TSB og ta ulike oppdrag i psykisk helsevern
  • jobbe fast i BUP og ta ulike oppdrag i skolen og Uteseksjoner

Poenget med å kombinere stillinger er flere, sa Bovim. En får økt kompetanse og en mer effektiv og effektfull bruk av hver enkelt ansatt.

Ulike eiere og ulik styringslogikk er personellkrevende og vi må utrede mulighetene for mer helhetlig organisering med ett nivå. 
Gunnar Bovim 

Bovim mente at vi må lære av hvorden resten av Europa har organisert sine tjenester. I Europa er det i gjennomsnitt fire leger og åtte sykepleiere per 1000 innbyggere. I Norge er de tilsvarende tallene fem leger og atten sykepleiere per 1000 innbyggere.

– Fra 1970 til i dag har andelen sysselsatte som jobber i helsevesenet økt fra sju til tjue prosent. Det er en tredobling i en periode der folkehelsen har blitt bedre, understrekte Bovim.

Bovim varslet at Norge må prioritere hardt framover. Teknologi må til for å avlaste personell og vi må tenke nye tiltak innen en rekke områder; Organisering, oppgavedeling, arbeidstid, kompetanse, prioriteringer, digitalisering og bærekraft. 

Helsepersonellkommisjonen har blant annet foreslått et forskningsprogram for personellbesparende teknologi og har bedt regjeringen om å sette av en halv milliard kroner til det.

Ulike modeller for rusbehandling i store og små kommuner?

I dette perspektivet ville det kanskje vært fruktbart for rusfeltet å diskutere en oppdatering på modellen for nivådeling mellom kommunene og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)?

Myndighetene har valgt å organisere rusbehandling i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Mange steder ser vi imidelrtid manglende tillit mellom helsetjenestenivåene. Det kan være knyttet til økonomi, faglighet eller andre årsaker. Vi finner videre høy kompetanse i mange av landets største kommuner - en kompetanse på høyde med kravene for spesialisthelsetjenesten og som på mange måter utvisker forskjellen mellom de to nivåene. Det ville derfor vært interessant å se om en bedre utnyttelse av ressursene i TSB kunne vært å endre modellen på to måter:

  1. Gitt større kommuner myndighet og tilgang på henvisningsverktøy og behandlingskoder slik at de kan jobbe ut fra en ett-nivå-modell 
  2. Prioritert TSB inn mot mellomstore og små kommuner som selv ikke har kompetansen i egne rekker

Disse grepene kan forebygge mistillit, sikre rett kompetanse til rett tid og være et bidrag til bedre oppgavedeling og organisering. Vi håper helsemyndighetene griper mulighetene som ligger i disse endringsforslagene. 

Vi avrunder med to avsnitt klippet fra NOU "Tid for handling" som underbygger hvorfor dette er helt nødvendige grep: 

Mange kommuner står allerede i en bemanningskrise. Kommunene har ansvaret for kommunehelsetjenesten og omsorgstjenestene. Det har blitt merkbart vanskeligere for kommunene å rekruttere helsepersonell siste årene, særlig er det vanskelig å få fastleger og sykepleiere. Pressen formidler ukentlig historier om utlyste stillinger uten kvalifiserte søkere og ansatte som rapporterer om stort arbeidspress. Mange er fra tjenester i distriktene, men rekrutteringsutfordringene øker også i sentrale strøk av landet. I mange kommuner er det dessuten en utfordring å beholde helsepersonellet.

I distriktskommunene med spredt befolkning og store avstander, bruker hjemmetjenesten mye tid for å nå alle brukerne, og mye av tjenestene gis én-til-én. Omsorgstjenesten er derfor svært personellintensiv. Allerede i dag har mange kommuner problemer med å tilby de tjenestene som befolkningen har krav på.