De ti aktørene som presenterte sine tanker var foruten Fagrådet; Sagatun Brukerstyrt Senter, MARBORG, BAR, Forbundet mot rusgift, Bikuben, Hvite Ørn, Selvhjelp Norge, KBT Midt-Norge og ROM Agder.

Tema som kom fram var blant andre: Oversikt over medisinfrie tilbud og tilhørende verktøy, bruk av individuell plan, barn som pårørende, å leve med pårørendeerfaringer, å være både bruker og pårørende parallelt, opplæring/ veiledning av pårørende, arbeid, isolasjon, seksualitet, selvhjelpsgrupper, erfaringskonsulenters tilhørighet eller manglende tilhørighet til brukerorganisasjoner, bruk av frivillig tilbakehold etter helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 10-4.

Fagrådet la i sitt innspill vekt på at det er store variasjoner i tilgang på - og på hvordan brukerrepresentanter velges ut. Av norske kommuner har 54 prosent under 5000 innbyggere. Hele 150 kommuner har under 3000 innbyggere. Store områder står uten lokalt rus- og psykisk helsetilbud. Bidrar dette til større grad av stigmatisering – eller færre muligheter for recovery i disse områdene. Hva vet vi om dette? Hvordan kan vi gjøre lokale brukerorganisasjoner sterkere?

Hva skal brukerorganisasjoner prioritere? Det er ulik praksis og ofte personavhengig (leder i sykehus/kommune osv). Trenger vi et bedre regelverk med kvalitetskrav eller er det andre løsninger?

Vi trenger å kartlegge og synliggjøre ulik praksis knyttet til hvilke satser som brukerorganisasjoner får ved å stille i møter ved ulike sykehus og kommuner.

Vi trenger også en diskusjon rundt utvelgelse av brukerrepresentanter. Virksomheter kontakter enkeltpersoner framfor organisasjoner. Hvordan kan vi bedre sikre uavhengighet? Er det viktige problemstillinger knyttet til relasjoner og lojalitet ved utvelgelse?

Ordningen med erfaringskonsulenter ser ikke ut til å være en målrettet satsning og mangler grundig forberedelse og retningslinjer. Stillingene som etableres formes ut mer eller mindre tilfeldig, og ingen har fullstendig oversikt over antall stillinger, hvor de er plassert og hvilke arbeidsoppgaver de har.
Tjenester tror at de oppfyller kravene til brukermedvirkning når de har ansatt en erfaringskonsulent. Blir dette et skalkeskjul?

Den nye håndboken fra Erfaringskompetanse skal bidra til at brukerkunnskapen blir systematisert. Rammer og forventninger til innhold i stillingene er beskrevet tydeligere, men følges det opp? Hva virker?

Fagrådet er spent på prosessen videre og hvilke elementer Erfaringskompetanse prioriterer.