Stadig flere politiske partier har tannhelse på agendaen. Noen snakker til og med om at vi trenger en tannhelsereform i Norge. For mennesker med alvorlige psykiske lidelser og samtidige rusmiddellidelser (ROP) er tannhelse en viktig og nødvendig komponent i oppfølgingen de bør ha fra helsetjenesten. At denne gruppen ofte har dårlig tannhelse kan ha flere årsaker, som dårlige levekår, dårlig tannhygiene, bivirkninger av medisiner og vegring for å søke hjelp. Bruk av rusmidler kan også utløse munnhule- og tannlidelser. Dårlig tannstatus kan bidra til økt stigma og utenforskap, og påvirke muligheten til å fungere normalt i sosiale sammenhenger. Flere forhold gjør altså at disse menneskene har behov for særskilte tiltak og ekstra innsats for å få et likeverdig helsetilbud sammenlignet med den generelle befolkningen.

Hva med pasienter i ACT og FACT?

RHO hadde nylig et møte med Den norske tannlegeforening. Foreningen mener at pasienter som er til oppfølging i ACT- eller FACT-team også bør få gratis tannbehandling. Noe de ikke har i følge dagens lovverk. Pasienter som er i slike tiltak har sammensatte utfordringer og er ofte dårlig stilt økonomisk.

Tannlegeforeningen mener at man prioriterer feil når sårbare grupper som pasienter i ACT/FACT ikke får gratis tannbehandling. Disse pasientene burde vært prioritert.

Heming Olsen-Bergem, president

 

 

 

 

 

 

 

Fotograf:  Kristin Aksnes, NTFs Tidende 

Hvilke regler gjelder i dag?

I dag har noen grupper rett til gratis tannbehandling. Dette gjelder for eksempel pasienter som er innlagt i døgnbehandling eller som mottar legemiddelassistert rehabilitering. En problemstilling har imidlertid vært at noen er for syke til å motta tannbehandling under innleggelse, men mister retten til gratis tannbehandling ved utskrivelse. Tannlegeforeningen og flere andre har derfor foreslått at man skal kunne beholde retten til gratis behandling i inntil 6 måneder etter utskrivning.

Rett til gratis tannbehandling:

 

• Pasienter som er innlagt i institusjon eller har vedtak om helsetjenester i hjemmet med varighet på minst tre måneder, har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten etter tannhelsetjenesteloven §1-3 første ledd bokstav C.
• Personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne, §5 i Folketrygdloven (Helfo)
• Personer med rusmiddelavhengighet som er under kommunal rusomsorg og som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, i mer enn tre måneder (finansiert av fylkeskommunen)
• Personer som mottar legemiddelassistert behandling (LAR) (finansiert av fylkeskommunen)

Tannhelseutvalget

I 2022 ble det oppnevnt et utvalg som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten. Formålet var å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet i hele landet. Men utvalget var også opptatt av å  vurdere behov for å ivareta utsatte og sårbare grupper. Et av forslagene fra utvalget var å "styrke den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for forebygging, oppsøkende og målrettede tilbud for dem som har et særskilt behov". Utvalgets utredning, En universiell tannhelsetjeneste, var ferdig september 2024, og er for tiden under behandling i regjeringen. 

Nye lovendringer

Våren 2024 la regjeringen fram Prop. 60 L (2023–2024) Endringer i lov om tannhelsetjenesten, (310) som ble vedtatt i Stortinget 11. juni, med ikrafttredelse 1. juli. Endringene innebærer en lovfesting av rettigheter for blant andre personer med rusmiddelavhengighet som mottar visse helse- og omsorgstjenester, og innsatte i fengsel. Dette er rettighetsfesting i lov av gjeldende praksis overfor pasientgrupper som i en årrekke har mottatt tannhelsehjelp med grunnlag i rundskriv og bevilgninger, men uten at de har hatt rettigheter etter loven. Lovendringene tydeliggjør ansvaret til den offentlige tannhelsetjenesten og styrker rettsstillingen til grupper med kjent dårlig tannhelse.