Flere kommuner gjør det. Men jevnlig - år etter år - må vi understreke behovet for bedre oppfølging og rehabilitering (ettervern) for folk med rusproblemer. Hva er årsaken til at helsetjenester til folk med rusproblemer i mange kommuner systematisk blir nedprioritert? Er ikke behovet - og ansvaret- åpenbart? Og hvordan kan "systemene" slippe unna med en slik praksis?

Ulik systematikk i oppfølging av pasientgrupper
Pasienter med flere uker og måneder på sykehus får ofte tett oppfølging fra kommunen etter en utskrivelse. Oppfølgingen er underlagt internkontroll og kvalitetsprosedyrer. Regelmessig fysioterapi og konkrete undersøkelser og tester for å sjekke ut om behandlingen i spesialisthelsetjenesten var vellykket eller om andre tiltak må på banen.

Unntaket er dessverre - og lovstridig - ofte pasienter utskrevet fra rusbehandling. Oppfølging etter rusbehandling defineres av en eller annen grunn utenfor kvalitetssystemet i mange kommuner, og mangler systematikk, internkontroll, prosedyrer og evaluering. Variasjonen er stor, men poenget er at vi har en underlig tradisjon på forskjellig systematisk oppfølging av ulike pasientgrupper i Norge.

Dårlige kvalitetssystemer kan gi folk ulike forutsetninger for å yte egen innsats i sin bedringsprosess/recovery, - og påvirker kanskje også hvordan de forvalter sin plikt til å ta ansvar for eget liv?

Har vi fortsatt en verdighetskala – som påvirker omsorgs- og behandlingsinnholdet ut fra ulike forventninger til bedring?

Er det sannsynlig at disse forskjellene og manglene på systemnivå påvirker folks holdninger – våre holdninger? Hvorfor godtar vi at organiseringen er sånn?

åde brukerorganisasjoner og andre etterspør bedre og lovfestet rett til oppfølging/"ettervern". Noen peker på Stortingets vedtak om å styrke integrert oppfølging etter døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med kommunene. De ønsker at fagpersonene fra spesialisthelsetjenesten skal følge brukeren i en periode etter avsluttet døgnbehandling. De har i mange år vært vitne til at fagfolk kommer unna med en praksis som ikke gir folk likeverdige helsetjenester.

Det er en viktig påpekning. Helse - og omsorgstjenestelovens krav til kommuner burde i kombinasjon med de nye pakkeforløpenes krav til spesialisthelsetjenesten nettopp sikre en solid helsetjeneste for folk med rusproblemer.

For pakkeforløpet for Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sier om avslutning og videre oppfølging etter en innleggelse at: "Planlagt avslutning av TSB pakkeforløp skjer etter gjensidig avtale mellom pasient, TSB og kommune/fastlege og fordrer at det foreligger en konkret, skriftlig plan for oppfølging i kommunen, gjerne som en del av Individuell Plan (IP)...".

Deretter følger en sjekkliste: 

  • En konkret fagperson er ansvarlig for oppfølgingen/koordinering av eventuelle videre tiltak i
    kommunen
  • Pasienten har en egnet bolig
  • Pasienten har fått tilbud om meningsfull aktivitet og hjelp til nettverksbygging
  • Det er informert om hvor pasienten kan henvende seg ved behov for ytterligere behandling i TSB
  • Det er gitt kontaktinformasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt likemannstiltak i nærmiljøet
  • Primærhelsetjenesten/fastlege bør informeres om aktuelle selvmordsvurderinger/voldsrisikovurderinger og eventuelle igangsatte tiltak.
  • Kontaktperson i kommunen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten har avsluttet behandling i TSB.

SINTEF har fått i oppgave å evaluere pakkeforløpene og vi håper at likeverdige helsetjenester er en av problemstillingene de vil inkludere i sitt arbeid.

Hva konkret sier helse- og omsorgstjenesteloven?
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) beskriver i sitt kapittel 3 kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester:
§ 3-1.Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift...

§ 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester
For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: ...
3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner ... d. psykososial beredskap og oppfølging.
4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
6. Andre helse- og omsorgstjenester... a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt og c. plass i institusjon, herunder sykehjem.
Les hele lovteksten