Et nytt og revidert rundskriv skal styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten om personer som gjennomfører varetekt eller straff. For første gang er også psykiske plager og lidelser eksplisitt inkludert, i tillegg til rusmiddelproblemer.

Rundskrivet er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. Det erstatter rundskriv G-8/2006 og følger opp tiltak i stortingsmeldingen Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge.

-Innsatte har som alle andre innbyggere rett på gode helsetjenester. Et viktig formål med rundskrivet er å styrke samarbeidet om å gi disse pasientene nødvendige og forsvarlige tjenester, sier Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Store og sammensatte behov

Personer i fengsel har langt høyere forekomst av rusmiddelproblemer, psykiske plager og lidelser, somatiske sykdommer og kognitive funksjonsnedsettelser enn befolkningen ellers. Helseutfordringene er ofte komplekse og krever tett samhandling mellom flere tjenester.

Innsatte har rett til de samme helse- og omsorgstjenestene som andre innbyggere. Det innebærer at nødvendige og forsvarlige tjenester skal være tilgjengelige også under straffegjennomføring – enten den skjer i fengsel eller i samfunnet.

– For å ivareta målgruppen bedre er helse- og omsorgstjenester til personer med psykiske plager og lidelser nå inkludert i rundskrivet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Tydeligere ansvar – hele forløpet

Rundskrivet beskriver og tydeliggjør ansvar, oppgaver og samarbeid mellom kriminalomsorgen, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Målet er bedre struktur og mer forpliktende samarbeid – både på individ- og systemnivå.

Særlig vektlegges overgangene i straffegjennomføringen. Manglende samhandling ved innsettelse, overføringer mellom fengsler eller ved løslatelse kan føre til brudd i behandling og oppfølging.

– Vi vet at personer som gjennomfører varetekt og straff er særlig sårbare i overgangssituasjoner. Derfor må kontinuitet i tiltak og tjenestetilbud sikres, sier Aas-Hansen.

Aktørenes ansvar er derfor systematisert fra innsettelse til løslatelse, inkludert overgangen fra fengsel til straffegjennomføring i samfunnet.

Forutsetter samarbeid i praksis

Statsrådene understreker at rundskrivet forutsetter at tjenestene finner gode løsninger sammen, og etablerer samarbeidsavtaler og rutiner på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Samarbeid med NAV er ikke regulert i selve rundskrivet, men omtales i en egen nasjonal veileder fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet fra juni 2025.

Et viktig skritt – men avhenger av gjennomføring

For rusfeltet er det positivt rusmiddelproblemer og psykiske plager og lidelser nå sidestilles med i føringene for samarbeid. I praksis har mange innsatte hatt sammensatte utfordringer som ikke har passet inn i sektorinndelte ansvarsområder. En person med både rusmiddellidelser og psykisk lidelse omtales som ROP pasient. RHO har tidligere dekket - og fortsetter å ha fokus - på akkuat denne gruppen. 

Samtidig er rundskriv i seg selv ikke nok. Erfaringer fra både rusbehandling og kriminalomsorg viser at manglende kapasitet, ulik forståelse av ansvar og svakt formaliserte samarbeidsstrukturer ofte står i veien for helhetlige forløp. Skal rundskrivet få reell betydning, må det følges opp med tydelige avtaler, ressurser og ledelsesforankring – særlig lokalt.

Kontinuitet før, under og etter soning er avgjørende for å redusere risiko for tilbakefall, overdoser og forverret psykisk helse. Her kan det nye rundskrivet bli et viktig verktøy – dersom det brukes aktivt.