Den årlige statusrapporten fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) er den viktigste kunnskapskilden om utviklingen i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Rapporten bygger på data fra LAR-tjenestene over hele landet og gir innblikk i hvordan mennesker med opioidavhengighet har det, hvilken behandling de mottar og hvilke utfordringer de står overfor.
LAR er godt innarbeidet i behandlingssystemet
Rapporten viser at 8 530 personer mottar LAR-behandling i Norge. Kvinner utgjør om lag 30 prosent av pasientgruppen.
LAR er i dag den viktigste behandlingen for opioidavhengighet og har bidratt til betydelig reduksjon i dødelighet, bedre fysisk og psykisk helse og økt livskvalitet for mange mennesker.
Under lanseringen ble det også understreket at LAR-feltet er i utvikling, blant annet gjennom større valgfrihet når det gjelder legemidler og mer individuelt tilpassede behandlingsforløp.
Statusrapportene har nå fulgt LAR gjennom en lang utvikling fra å være et lite og omstridt prosjekt som ikke passet inn i behandlingsapparatets oppbygning og ideologi, til å bli et nasjonalt tilbud innarbeidet i helsevesenet over hele landet - Helge Waal
Flertallet har stabil bolig
Et av de positive funnene i rapporten er at de fleste som mottar LAR-behandling har en stabil bosituasjon. Hele 82 prosent bor i egen eid eller leid bolig. Dette er viktig fordi bolig er en grunnleggende forutsetning for både helse, trygghet og bedring.
Samtidig viser rapporten at mange fortsatt står utenfor arbeidslivet. Hele 87 prosent er verken i jobb eller utdanning, mens 72 prosent har uføretrygd eller alderspensjon som sin viktigste inntektskilde.
Psykiske helseutfordringer er utbredt
Rapporten viser også at psykiske helseutfordringer fortsatt er svært vanlige blant personer i LAR.
Nær én av fire rapporterte alvorlige angstsymptomer, mens 13 prosent rapporterte alvorlige depressive symptomer. I tillegg rapporterte 7 prosent symptomer på vrangforestillinger.
LAR populasjon og dødelighet
LAR-populasjonen blir stadig eldre. Omtrent 70 prosent av pasientene er menn og rundt 30 prosent er kvinner. Gjennomsnittsalderen er 49 år, og stadig flere er over 50 år. Dette er en konsekvens av at behandlingen bidrar til økt overlevelse og at mange har vært i behandling over lang tid. Samtidig viser forskning at dødeligheten fortsatt er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig, særlig blant eldre pasienter og menn. Somatiske sykdommer står for en stadig større andel av dødsfallene etter hvert som LAR-populasjonen eldes. Overdoser og selvmord er fortsatt på et lavt nivå.
Oslo universitetssykehus
En svakhet med rapporten er at flere helseforetak ikke rapporterer for alle pasientene. I Helse Sør-Øst er det en svarprosent på 41%. Oslo universitetssykehus (OUS) har ikke rapportert inn sine tall, mens flere andre har lav svarprosent. Det er i dag ca 1100 pasienter i LAR registrert i OUS, og OUS alene står for rundt 13–14 % av alle LAR-pasientene i Norge. Rapporten har en høy svarprosent (i gjennomsnitt 75%), og det ble poengtert under lanseringen at man antar at utvalget er representativt. Likevel kan det ikke utelukkes at resultatet kunne vært noe annerledes hvis OUS hadde vært med.
Legemidler
En av de største endringene i LAR de siste årene har vært økt valgfrihet. Medisinene pasientene kan få er ikke lenger begrenset til kun metadon eller buprenorfin i tablettform. Nye behandlingsalternativer som depotinjeksjoner med buprenorfin, levometadon og langtidsvirkende morfin gjør det mulig å skreddersy behandlingen langt bedre enn tidligere. Tallene viser at buprenorfin nå er det mest brukte LAR-legemidlet (37 prosent), etterfulgt av metadon (om lag 30 prosent). Nær én av fem pasienter bruker depotinjeksjoner med buprenorfin, mens en mindre andel benytter buprenorfin/nalokson, levometadon, langtidsvirkende morfin eller heroinassistert behandling. Denne utviklingen gir pasientene større medbestemmelse og flere muligheter til å finne et legemiddel som fungerer godt i hverdagen.
Ny rapport med større vekt på livskvalitet og pasientenes erfaringer
Statusrapporten for 2025 er den 25. i sitt slag, og den siste i den formen fagfeltet har kjent den gjennom
mange år. Under lanseringen fortalte seniorforsker fra SERAF Anne Bukten at neste års rapport skal ha en ny innretning. Målet er å gi et bedre bilde av hvordan pasientene faktisk har det, og hvilken nytte de opplever av behandlingen.
Mens temaer knyttet til kontroll, rusbruk og kriminalitet vil bli fjernet i den nye rapporteringen, vil det bli større oppmerksomhet på pasientenes livssituasjon, helserelaterte livskvalitet, tilfredshet med behandlingen og psykisk og fysisk helse. Samtidig understreket Bukten at det har vært viktig å bevare de store linjene i rapporteringen, slik at utviklingen over tid fortsatt kan følges og sammenlignes.
Noen av spørsmålene er fjernet da man ikke ønsker å sette behandler eller pasient i en situasjon der man kan risikere sanksjoner eller kontrolltiltak. Det betyr ikke at det ikke skal snakkes om rus og rusmiddelbruk med behandler, men det skal skje i det terapeutiske rom - Anne Bukten
Endringene i rapporteringen vil også reflektere en bredere utvikling i rusfeltet, der oppmerksomheten i større grad rettes mot livskvalitet, bedring og klinisk nytte – ikke bare fravær av rusmiddelbruk.
Fakta: SERAFs statusrapport
- Utarbeides årlig av SERAF på oppdrag fra Helsedirektoratet.
- Bygger på innrapporterte data fra LAR-tjenestene i hele landet.
- Beskriver blant annet behandlingsstatus, levekår, psykisk og fysisk helse, rusbruk og dødsfall blant personer i LAR.
- Er en av de viktigste kunnskapskildene om utviklingen innen opioidavhengighet og LAR i Norge.
