Rusfeltets hovedorganisasjon hadde forhåpninger om at mennesker med alvorlig psykiske lidelser og rusavhengighet skulle få særlig oppmerksomhet etter Riksrevisjonens rapport fra februar.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skriver i pressemelding at det bevilges 140 millioner kroner til psykisk helse.  Noe av dette handler også om rus, som om rus allerede er en del av psykisk helsevern. 

Nye midler fordeles slik:
  • 60 mill kroner til lavterskel tilbud
  • 40 mill kroner til ambulerende helseteam
  • 30 mill kroner til ideelle som driver lavterskel tilbud
  • 10 mill kroner til flere digitale selvhjelps- og behandlingstilbud 
 
Endringer og kutt i midler til kommunalt rusarbeid

Regjeringen kommenterer Riksrevisjonens rapport og omdisponerer 369 millioner kroner i tilskuddsmidler og legger til ca 60 millioner kroner i friske midler, totalt 429 millioner kroner til "utvikling, tilpasning og etablering av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse- og rusmiddelfeltet" og utrulling av ACT, FACT og FACT ung. I tillegg 30 millioner kroner i tilskuddsmidler til frivillige organisasjoner som driver lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus.

Med velvilje kan det argumenteres for en tydeliggjøring av denne tilskuddsordningen er å spisse innsatsen til mennesker med alvorlig psykiske lidelser og rusavhengighet. Mer oppsiktsvekkende er at de fjener søkbare midler fra kommunalt rusarbeid (44 millioner) og omdisponerer dem til lavtersktel og ACT/FACT. 

Ambulerende helseteam 

56 millioner (40 nye millioner og 16 millioner omdisponeres) til å få på plass ambulerende helseteam knyttet til barnevernsinstitusjonene.

Overdoser

Norge ligger i Europatoppen i overdosedødsfall. I 2024 minst 303 dødsfall og over 400 alkoholutløste dødsfall. Regjeringen er opptatt av at tidligere overdosestrategi ikke fungerte og det er laget en handlingsplan for å redusere antall dødsfall. Tidligere i 2025 kom det også faglige råd for overdoseforebygging i kommunene. Mye overdoseforebygging skjer i de ordinære tjenestene, men det er uforståelig at dette ikke også gjenspeiler seg i overdosesatsningen. Det bevilges 14,9 millioner kroner i 2026 hvor vi vet at ca 10 millioner går til et tiltak, innkjøp og utdeling av nalokson nesespray. 

Sykehusene skal prioritere ROP pasienter

Allerede i supplerende oppdragsdokument fikk helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor mennesker med ROP lidelser. Det skal finnes et tilbud til denne gruppen i alle helseregioner. Det er et styringssignal uten tydelige prioritering. Når de generelle bevillingene til sykehusene er mindre enn forventet er det vanskelig å se at det kan bli bedre. Det er grunn til å tro at vi får nye rapporter om sviktende hjelp til ROP pasienter fra Statens helsetilsyn, Norges institusjon for menneskerettigheter og Riksrevisjonen, så sant de vil se på dette en gang til. 

Styringssignal eller penger?

Regjeringen har i grunn to virkemidler når de vil ha noe gjort. De kan bevilge penger eller sende styringssignal. Rusfeltet blir (for) ofte avspist med styringssignal slik som nevnt over, "sykehusene skal prioritere ROP pasienter". Andre signaler som sendes er slikt som "rusmiddelproblemer alene er ikke grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern". Vi har også "forebyggings- og behandlingsreformen" som kommer uten penger og den nye "handlingsplan for økt levealder personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer".

Oppsummert kan vi si at rusfeltet ikke prioriteres i helsebudsjettet.  Få av tiltakene i Forebyggings- og behandlingsreformen er det funnet penger til. Noen av tiltakene som ikke koster penger er igangsatt eller gjort ferdig slik som nedsettelse av rusbehandlingsutvalget, handlingsplan for å redusere overdoser og endringer i brukerromslov og forskrift.

Vi har ikke rukket å gå gjennom detaljert gjennom de andre departementene, men har merket oss at Kriminalomsorgen blir styrket med 179 millioner til blant annet bedre bemanning, noe som er absolutt nødvendig. Dette kom også nylig fram under vår fagkonferanse Rus og straff. Innenfor barnevern ser det ut som virkemidlene er mer og strengere straff og mer regulering for dem som er i barnevernsinstitusjoner. Vi klarer ikke å se noen prioritering av boligtilbud,  igjen jmf Riksrevisjonens rapport som gav kritikk til Kommunaldepartementet for manglende botilbud til mennesker med ROP lidelser.