Folkehelseinstituttet har publisert en rapport som tar for seg et utvalg fra 46 publikasjoner - utgitt mellom 2009 og 2024 - om forekomst, konsekvenser og erfaringer med tilbakehold og tvang i institusjon overfor personer med rusmiddelproblemer. Publikasjonene er fra studier i Norge, Sverige og Danmark og omhandler tvang overfor voksne, ungdom og gravide med rusutfordringer.

Noen hovedfunn fra rapporten viser at:

👉 Det ser ut til at mange som tvangsinnlegges har kortvarige forbedringer i helse, fungering og rusmiddelbruk.

👉 Det som synes viktigst når det gjelder hvordan man opplever tilbakehold og tvang er: å ha gode forhold til personalet, meningsfylte aktiviteter og nok tid. Dette ser ut til å gjøre dem mer motiverte for behandling og hjelper dem å kutte ned på rusbruken.

👉 God støtte i etterkant av oppholdet synes helt nødvendig for at en person skal klare å holde seg rusfri og få bedre helse.

👉 Men det er umulig å si om tvangsinnleggelse i seg selv har flere positive eller negative konsekvenser.

Hvem opplever tvangen som noe positivt?

Opplevelsen av tvang som noe positivt synes relatert til å ha gode forhold til personalet, meningsfylte aktiviteter og nok tid. Opplevelsene av tvang og tilbakeholdelse endres gjerne over tid, og selv om det er viktige nyanser mellom de tre gruppene, er det mange likheter mellom opplevelsene til voksne, ungdom og gravide. Selv om den tidlige fasen av oppholdet kan være preget av motvilje, opplevde flere at de etter hvert forsto mer av hvordan tilbakeholdet kunne være viktig og meningsfullt. En slik endring av opplevelse hang gjerne sammen med det opplevde innholdet i tilbakeholdet, samt relasjoner til de ansatte i institusjonen. Dette gjeldt på tvers av de tre gruppene. Å bli sett, vist tillit til og inkludert i dialog med ansatte, og gitt mulighet til å medvirke i egen hverdag, kunne bidra til at tvangen ble opplevd mindre som straff og mer som støtte. Flere trakk også fram at opplevelsene av tilbakehold var ulike fra første til andre tvangsvedtak om tilbakehold, og at de ved senere tilbakehold visste mer om hva de gikk til og kunne ha en annen motivasjon for endring. Dette kan tyde på at det særdeles viktig med god informasjon både før og under slike opphold.

Helse og omsorgstjenestelovens kapittel 10 regulerer tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblematikk. Noen sentrale bestemmelser er:

§ 10-1: regulerer kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende (erstattet § 6-1a i den tidligere sosialtjenesteloven).

§ 10-2: regulerer tilbakehold i institusjon uten eget samtykke (erstattet § 6-2 i den tidligere sosialtjenesteloven).

§ 10-3: regulerer tilbakehold av gravide rusmiddelavhengige (erstattet § 6-2a i den tidligere sosialtjenesteloven). En gravid rusmiddelavhengig kan uten samtykke tas inn på institusjon, og holdes tilbake der i hele svangerskapet. Formålet med inntaket er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade.

§ 10-4: regulerer tilbakehold i institusjon på grunnlag av eget samtykke (erstattet § 6-3 i den tidligere sosialtjenesteloven). Ved frivillig inntak, kan det settes som vilkår at personer med rusmiddelproblematikk kan tilbakeholdes i institusjon i opptil tre uker etter at samtykket er trukket tilbake.

§ 10-5: regulerer bruk av barneverns- og helsenemnda i saker etter §§ 10-2 og 10-3. Forhandling i slike saker skal skje så raskt som mulig, helst innen to uker etter at nemnda har mottatt saken. Kommunen kan også fatte midlertidige vedtak dersom det er fare for vesentlig skade uten umiddelbar handling. Slike vedtak mår følges opp med et forslag til endelig vedtak innen to uker.

 

Rapporten viser at det fremdeles mangler en samlet oversikt over hvordan og hvor ofte tvang praktiseres i institusjon overfor voksne, barn og gravide innlagt med rusproblematikk

Fra Rapporten

Konklusjoner

Opplevelsen av tvang og tilbakehold er sammensatt og ofte ambivalent. Funnene fra rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere om tvang i seg selv gir bedre eller dårligere utfall enn frivillig plassering. Oppfølging i etterkant av slike opphold i institusjon fremstår som spesielt kritisk med tanke på økt risiko for tilbakefall, gjentatte tvangsinnleggelser og tidlig død. Det mangler fortsatt en samlet oversikt over hvordan og hvor ofte tvang praktiseres i institusjon overfor voksne, barn og gravide innlagt med rusproblematikk.

Du kan lese mer om tvang i vår kunnskapsbase.