— Forskningen dreier seg nesten bare om egenskaper ved pasienten – alder, kjønn, sivilstatus og diagnoser. Når man leter etter årsaker til frafall blant slike faktorer, finner man lite, sa forsker og psykolog Hanne Brorson til en stappfull sal på Ruspolitisk seminar 27. april.

Forskere har lett etter årsaker på feil sted
Kan det være noe i behandlingen som øker faren for at pasienten avbryter? Å sørge for en bedre rusbehandling i Norge er en av regjeringens klareste målsettinger. Frafallsprosenten i rusbehandling er høy, men de som greier å gjennomføre et behandlingsopplegg klarer seg jevnt over bedre etterpå enn de som faller fra, sa Brorson. - Vi mangler ikke forskning på frafall. Men den forskningen vi har, har ikke hjulpet flere til å gjennomføre rusbehandling.- Det interessante er at det er forsket mye på allianse hos andre pasientgrupper, men ikke hos ruspasienter. Innenfor rus har man isteden forsket på manglende motivasjon hos pasienten.
Hanne Brorson

Nesten ingen av forskningsstudiene Brorson og kollegene har gått gjennom, har undersøkt om pasienten avbryter behandlingen på grunn av terapeuten eller behandlingsopplegget.

Den gode nyheten er at det sannsynligvis er her de avgjørende faktorene ligger, og i motsetning til pasientens kjønn eller alder, kan vi faktisk gjøre noe med behandlingsopplegget. Vi må altså systematisk følge med på hvordan pasientene har det i behandling. Her er det mange gode eksempler fra andre pasientgrupper, men få innenfor rusbehandling.

Henger moralismen fortsatt igjen?
Fagrådet får jevnlig tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om at pasienter fortsatt må "kvalifisere seg til" rusbehandling. Det holder ikke at pasientene beskriver avhengighet, de bør i tillegg beskrive motivasjon og endringsvilje.

Avhengighet som helsefelt skiller seg ut i å kreve denne form for motivasjon. Motivasjon er som kjent ferskvare og slett ingen egenskap. «Motivasjon er forbeholdt dem med håp» sa Stig Haugrud fra Sagatun Brukerstyrt Senter for en tid tilbake. Med andre ord må vi minimum jobbe med å gi folk håp før vi kan forvente motivasjon.

Har vi fortsatt holdninger på systemnivå som holder en hel gruppe pasienter nede?
Ville vi formulert tilsvarende motivasjonskrav til en person som trenger hjerteoperasjon eller behandling for lungekreft? Helsepersonell kan selvsagt anbefale endringer i trening, kosthold og livsstil, men noe annet er å tilbakeholde et behandlingstilbud dersom pasientene ikke følger rådene.

I rusbehandling finner vi dessverre fortsatt mye moralisme, med den ugreie konsekvensen at vi har hatt og fortsatt har en politisk restriktiv holdning på et helsefelt.