Langvarige og sammensatte smertetilstander er en av de største helseutfordringene i Norge. Over 1,5 millioner nordmenn lever med slike smerter, og mange venter i årevis på spesialisert hjelp. Fagmiljøer og myndigheter peker på en bekymringsfull utvikling: stadig flere utvikler avhengighet til reseptbelagte opioider, som ofte gis i mangel på andre behandlingsalternativer.

Helsedirektoratets lanserer nå ett nytt nasjonalt pasientforløp for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander (08.04.2025),

En voksende utfordringpe – med høy risiko

I Stortingsmelding 5 (2024–2025), forebyggings- og behandlingsreformen del 1 påpekes det at en økende andel av overdosedødsfall i Norge skyldes reseptbelagte og avhengighetsskapende legemidler. Mange av disse begynte som pasienter med smerter, men utviklet over tid et problematisk forbruk. Ifølge Helsedirektoratet tar det i dag ofte flere år før pasienter med komplekse smerter får hjelp ved en smerteklinikk og i mellomtiden håndteres symptomene gjerne med smertestillende medikamenter, inkludert opioider. 

Fra "kasteball" til koordinert oppfølging

Det nye pasientforløpet har som mål å forhindre at pasienter med sammensatte smertetilstander blir "kasteballer i systemet". I stedet skal de møtes av en koordinert og tverrfaglig innsats, der fastlege, smerteklinikk og øvrige tjenester jobber sammen – med pasienten i sentrum.

Pasientforløpet beskriver tydelig ansvars- og oppgavefordeling, og inkluderer samhandlingsmøter hvor pasienten selv deltar. Målet er ikke bare å redusere ventetid og gi raskere avklaring, men å bidra til bedre funksjonsevne, mestring og redusert behov for sterke legemidler.

En ny retning?

Med det nye pasientforløpet på plass, i kombinasjon med ambisjonene i forebyggings- og behandlingsreformen, signaliseres en ny retning i norsk helse- og ruspolitikk. Det handler om mer enn medisiner og diagnoser – det handler om tidlig innsats, samhandling, respekt og helhet.

Smertelindringens dilemma

Opioider, som morfin, oxycodon og fentanyl, er effektive mot akutt og alvorlig smerte. Men de er også sterkt vanedannende. Langvarig bruk kan føre til både fysisk og psykisk avhengighet – og i noen tilfeller til rusmiddelproblemer.

Når smertelindring i seg selv kan utløse rusmiddelavhengighet, må helsevesenet gå forsiktig frem. Dette er særlig krevende for pasienter med sammensatte behov, der både somatisk smerte, psykisk helse og tidligere rusbruk kan være til stede samtidig.I tillegg er det viktig å huske på at mennesker med rusmiddelavhengighet har samme krav på smertelindring som alle andre!.