Siden det åpne rusmiljøet i hovedstaden ble etablert på 1960-tallet, har folk med rusproblemer blitt jaget fra tilholdssted til tilholdssted. Fra Slottsparken til Spikersuppa, via Egertorget og nedre del av Karl Johan til sjøsiden av Oslo S - og nå Brugata.

Et fast tilholdssted gir større trygghet?
Nå skal området rundt Brugata rustes opp. Det blir nye og bredere fortau, nytt gatedekke og nye trikkespor. Noe av vann- og avløpsnettet skal også skiftes ut. Brugata holdeplass flyttes og anleggsarbeidene vil prege området fram til 2021. Rusmiljøet må igjen flytte tilholdssted.

-Siden 2011 har rekrutteringen til rusmiljøet økt, det samme har tilstrømmingen til lavterskeltiltakene. Tidligere måtte man gå ut fra det normale miljøet i Sentrum og bort til et rusmiljø i utkanten, for å kjøpe stoffer. Nå er det flere kvartaler man knapt kan bevege seg gjennom uten å tilbys illegale stoffer av pågående selgere.
Arild Knutsen til VårtOslo, om miljøet i Brugata

Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, har lenge ønsket at det tunge rusmiljøet skal få et fast tilholdssted med trygge rammer i sentrum. Han viser gjerne til Danmark der de fikk bukt med rusmiljøet på gateplan da Aarhus kommune og politiet gikk sammen om å gi de sprøytenarkomane et godt tilrettelagt fristed.

Danmark har nå et minimalt åpent rusmiljø på gateplan, sier Knutsen. Danmarks fristed ligger et stykke fra handelsstrøkene, inngjerdet, og er godt tilrettelagt med båser med tak over og sprøyteavfallsdunker.

Bergen kommune vil tilrettelegge for et fristed i tilknytning til Straxhuset sier byråd Erlend Horn (V).

Hvor skal et norsk fristed være?
Å finne det konkrete fristedet i Oslo er imidlertid ikke uproblematisk. Dagsavisen publiserte i dag et leserinnlegg der nabolaget til Elgsletta uttaler seg.  "Vi som bor i området, og har to av Oslos tre åpne rusmiljøer i vårt boligområde, møter et sånt forslag med vantro. Vi har vanskelig for å tro at Foreningen for en human narkotikapolitikk virkelig skjønner den belastningen boligområdet på Grønland/Nedre Tøyen allerede er utsatt for, og mener de tar feil når de tror at en enda større samling av rusavhengige vil bedre miljøet".

Skribentene peker på Frelsesarmeens lavterskeltilbud Fyrlyset i Urtegata der cirka 150 personer er innom daglig for å delta på senterets aktiviteter og arbeidstilbud. De mener at brukerne selger og bruker narkotika åpenlyst og at dette er en stor belastning for nærmiljøet. De peker også på Vaterland, Olafiagangen og Grønland Torg. "Dette er et litt annet miljø, preget av ungdommer, aggressivitet, vold og annen kriminalitet", skriver de.

Bydelen er kjent for å være både raus og inkluderende med ønske om å ta vare på de som bor der, enten de har rusproblemer, psykiske problemer eller er barnerike flyktningfamilier. Men belastningen er allerede så stor at bekymring og redsel tar overhånd.

Elgsletta- allerede belastet?
Elgsletta per i dag er ikke et yndet parkområde for bydelens innbyggere - det er allerede belastet. Elgsletta er et litt slitt grøntområde inntil en trafikkert bilvei. Nederst er det volleyballbane og  opp mot veien står elgstatuen. "På bakken foran den har en ødelagt lyskaster etterlatt seg et hulrom i en stein. Hullet fungerer som søppelkasse for brukte sprøyter", beskrev =Oslo i oktober. Nærheten til legevakt og flere hjelpetiltak gjør det til et naturlig tilholdssted for mange mennesker med rusproblemer.

Atferdsregulering og selvjustis?
Avkriminalisering - eller å flytte samfunnets reaksjon på besittelse og personlig bruk av narkotika, fra straff til helse, er allerede i gang. Logisk følger tiltak som gjør hverdagen mindre stigmatiserende for brukerne.

Å oppholde seg på et fristed er kanskje ikke mindre stigmatiserende, men på den annen side kan gjensidig respekt mellom brukere, kommunen og politiet gjøre at et slik sted fungerer.

– Et slikt sted gjør at vi kan gå fra kriminalisering til atferdsregulering. Alle vil forstå at injisering av stoffbruk må slås ned på utenfor dette området. Hvis noen bryter reglene, kan de rusavhengige selv irettesette hverandre: «Hva gjør du med ryktet vårt når du vet at du kan gjøre dette på Elgsletta?
Arild Knutsen til =Oslo

Politisk støtte?
Knutsen ønsker ikke å ha et tungt rusmiljø i nærheten av boliger og barnehager.  Tidligere har han foreslått et innendørs fristed, men der var det politiske handlingsrommet for lite. Lederne i Velferdsetaten er mindre skeptiske til det nye forslaget, skriver =Oslo. De har selv vært i Aarhus og sett hvordan tiltaket fungerer. Flere sentrale bystyrepolitikere er positive, som Ivar Johansen (SV), Aina Stenersen (Frp) og James Stove Lorentzen (H). Helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) sier at et flertallsforslag fra bystyret må til før hun sier ja.

En annen mulighet er at medlemmene av Sentrumssamarbeidet blir enige om tiltaket. Dette er et samarbeid mellom politi, rusorganisasjoner og kommunale etater i Oslo, hvor temaet er det åpne rusmiljøet. Elgsletta er nær sentrum, men samtidig litt unna vanlig passasje. Ut fra sikkerhetshensyn er det kanskje vanskelig å finne noe sted som er bedre egnet for formålet?

Se til Zürich
Styret i Fagrådet var nylig i Zürich og fikk se andre løsninger som kanskje kan supplere diskusjonene om Elgsletta.

Der har de omdefinert noen av værestedene til nettopp å være "fristeder", men hvor det er helsepersonell og hjelptilbud samtidig - om noen trenger og ønsker dette. Da er vi tilbake til et innendørs fristed, som tidligere er foreslått, men som vi mener vil være det beste ut fra alle hensyn; Nabolag, sikkerhet, helse, kvalitet, stigmatisering og ikke minst respekt for den enkelte.

Alt handler om tålmodighet, verdighet, bedre helse, mindre smittefare, omsorg, råd og økt stabilitet.

Det kan være at tiltak som allerede er besøkt av mange brukere kan få utvidet mandat og oppgaver fra kommunen og politi. Samarbeidet mellom de aktørene er avgjørende, sa både ansatte og brukere i Zürich.