I en kvalitativ studie gjennomført på tre ulike LAR-poliklinikker har stipendiat og forsker Einar Furulund blant annet undersøkt effekten av å følge et intensivt treningsprogram. 

– Det var overraskende lite dokumentasjon og forskning knyttet til fysisk aktivitet og trening hos denne pasientgruppen, forteller Furulund til Dagens Medisin. 

I prosjektet ATLAS4LAR har forskere sett på hvordan endret livsstil og kostholdsvaner påvirker helsen til LAR-pasienter. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Helse Bergen, Universitetet i Bergen og Stavanger Universitetssykehus. 

Furulund har i sitt doktorgradsprosjekt fokusert særlig på fysisk aktivitet. I prosjektet så han på LAR-pasienter sin interesse for å følge et treningsprogram, hva slags trening de var interessert i, og hva som eventuelt motiverte dem. 

Pasienter med ruslidelser som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en gruppe med høy sykdomsbyrde, redusert livskvalitet og høy risiko for tidlig død.

 

Studiens resultat

I studien kom det frem at det var viktig for deltagerne at det praktsike lå til rette. Det vil for eksempel si at at ikke treningen kollidererte med medisinutleveringen, eller at avtanden til treningen var stor.  Ett annet aspekt var at det måtte være en mening med treningen, at det ville bli en helsemessig effekt. 

22 pasienter fikk tilbud om tre treningsøkter i uken, i seks uker. Oppmøte var i nærheten av en LAR-poliklinikk. Det var både ansatte fra poliklinikken i tillegg til personer med brukererfaring som var med og ledet treningsøktene. Treningen var høyintensiv intervalltrening i motbakke – åtte repetisjoner på 30 sekunder. Så gikk de ned bakken igjen i pausen og startet på nytt. Før treningen ble avsluttet med sirkeltrening med fire ulike øvelser. 

– Deltakerne rapporterte at det var ubehagelig å bli støl, og at tre treningsøkter var litt vel mye. Samtidig opplevde de en progresjon, forteller Furulund. 

Noen fortalte at da de startet på treningsprogrammet måtte de gå, mens på slutten av intervensjonen jogget eller løp de. Andre opplevde økt selvtillit og fortalte at de kunne gå med hevet hode. De syntes det var kjekt å ha noe positivt å fortelle om hjemme.

Flere rapporterte at det var positivt at de fikk tilbud om noe annet utover bare legemidler. De følte at helsen deres ble tatt på alvor. Deltakerne hadde også en opplevelse at de fikk bedre samspill med de som jobbet i LAR gjennom prosjektet. De følte at de var på mer lik grunn, som igjen førte til bedre relasjon med behandleren. 

Høyintensiv trening 

Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), mener at høyintensiv trening er en viktig del av behandlingen for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. RHO understreker at høyintensiv trening bør være en like naturlig del av behandlingen som medikamenter og samtaleterapi. Trening med høyintensitet (HIT) er dokumentert å ha positive effekter på helsen og kan være med på å forbedre somatisk helse, redusere risikoen for livsstilssykdommer og forkortet levetid. RHO fremmer derfor denne treningsformen i behandlingen av personer med rus- og psykiske helseproblemer for å sikre bedre helsegevinster og livskvalitet 

RHO, i samarbied med Rådet for psykisk helse, arrangerer årlig konferanse med tema trening som medisin. Neste års konferanse er 16. oktober 2025, mer informasjon kommer. Men hold av datoen! RHO sitter også i både nasjonale og regionale nettverk som samarbeider med å fremme trening som medisin som behandling. 

Du kan også lese mer om Trening som medisin i vår kunnskapsbase - alt du trenger å vite om rus. 

Høyintensitetstrening som medisin er en like naturlig del av behandlingen som medikamenter og samtaleterapi.  

Hva er høyintensiv trening?

Høyintensiv trening refererer til en form for fysisk aktivitet der intensiteten holdes høy, typisk mellom 85-95% av maksimal hjertefrekvens (HRmax).

Det mest kjente formatet for høyintensiv trening er 4×4 intervalltrening, som innebærer fire intervaller av fire minutters høy intensitet med Pauser på tre minutter mellom hvert intervall.

Denne typen trening har vist seg å være effektiv for å forbedre både fysisk helse og somatisk kapasitet. 

Høyintensiv trening brukes som medisin for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser for å styrke deres somatiske helse og redusere risikoen for livsstilssykdommer. Det er en del av behandlingen både i spesialisthelsetjenesten og i rehabiliteringstilbud.