Her følger vårt muntlig innlegg i sin helhet

Takk for anledningen til å møte dere og for å formidle vårt syn. Mitt navn er Jan Gunnar Skoftedalen. Jeg er leder i Rusfeltets hovedorganisasjon.

Innledningsvis vil jeg vil starte med å invitere de ulike partiene til en kaffe og boller fordi 3 min er altfor lite til å formidle vårt syn, på forslaget til statsbudsjett, andre forhold som er av betydning for rusfeltet og om Rusfeltets hovedorganisasjon.

Det er flere poster som burde vært trukket fram fra dette budsjettet. Mye er trukket fram av andre, som allerede har vært her. Vi vil, før fristen, 30.10, sende fram flere forhold som vi mener komiteen må være oppmerksom på. Noen forhold som kunne vært nevnt som vi ikke har anledning til å ta opp, listen er ikke utfyllende:

  • - Endringer i deflator rammer rusfeltet særlig hardt
  • - fjerning av tannhelsehjelp til utsatte grupper
  • - for liten satsning på voldsutsatte kvinner med rusproblemer
  • - vi er bekymret for at det satser for lite på rusforebygging i helse
  • - bevilgningene til sykehusene er ikke tilstrekkelig til å prioritere rus
  • - kommuneøkonomien gir ikke rom for å løse behov som bolig og aktivitet
  • - anbudsrot i Helse Sør-Øst
  • - samarbeid ideell og offentlig sektor
  • - øke potten til paraplyorganisasjoner
  • - overføringene til sykehusene gir ikke rom for å styrke tilbudet til pasientgruppen

Vår opplevelse er at rusfeltet kun skal bygges på uforpliktende planer og styringssignaler – det følger ikke med ressurser.
 

Noen eksempler er;
Handlingsplan mot overdoser.
Handlingsplan for å øke levealderen
Handlingsplan for å motvirke stigmatisering og diskriminering

Rus er et eget fagområde og ikke en del av psykisk helse! Selv om det på flere områder er samtidighet.

Helsedepartementet skriver i sin pressemelding; 140 mill kroner til psykisk helse, noe som viser at rus blir nedprioritert. 

Vi har et utmerket samarbeid med vår søsterorganisasjon innen psykisk helse, Rådet for psykisk helse, og stiller oss helhjertet bak deres innlegg i morges.

Jeg vil bruke resten av min tilmålte tid på to viktige områder.

Forebyggings- og behandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget våren 2025. I del 1, helsedelen, er det flere gode tiltak, men det fulgte ingen forpliktende ressurser med reformen. Det var vi i Rusfeltets hovedorganisasjon kritisk til.

Rusreformen får kun en symbolsk betydning så lenge det ikke følges opp i statsbudsjettet. I min naivitet trodde jeg faktisk regjeringens intensjon var å levere inn i budsjettet for 2026. I stedet opplever vi at tiltak som blir trukket fram i den samme reformen, faktisk kuttes. Det har jeg nevnt i det skriftlige innspillet og skal ikke gjentas.

Men senest tirsdag denne uka hørte jeg om hvordan tilskuddsordningen for kommunalt rusarbeid har vært en viktig suksessfaktor for brukergruppen i Nord-Norge. Helst spesifikt i et samarbeid mellom Narvik kommune og brukerorganisasjonen Marborg.

Midlene har bidratt til å etablere aktivitetstilbud for personer i aktiv rus, med mål om å fremme inkludering, motivasjon og mestring på vei til et rusfritt liv.

Den andre jeg vil trekke fram er Riksrevisjonens rapport fra februar om helse- og velferdstjenester til mennesker med samtidig rusmiddellidelser og psykiske lidelser.

Hvordan er det mulig at departementet tar så lett på dette?

De får sterk kritikk- den sterkeste kritikken som Riksrevisjonen kan bruke og som brukes sjelden. Stortinget følger opp med anmodningsvedtak og departementet kan kvittere ut med en setning om at alle helseforetak skal ha tilbud til mennesker med ROP lidelser. Det er rett og slett ikke tilstrekkelig

Vårt skriftlige innspill kan du lese her