Ledelsen ved Renåvangen arbeidet med å få omgjort vedtaket fra Helse Sør-Øst, men tross i herdig arbeid har de ikke lykkes. Styret har ikke bestemt seg for hva de vil gjøre videre pr dags dato. (I en tidligere versjon skrev vi at styret hadde vedtatt nedleggelse, det medfører ikke riktighet. Dette er endret 23.9.24)

Renåvangen har drevet rusbehandling i 37 år i Rendalen og er et terapeutisk samfunn. De ble med over fra Hedmark fylkeskommune til daværende Helse Øst i 2004 og senere inn i Helse Sør-Øst.

134 plasser skal bort

Helse Sør-Øst skal redusere antall døgnbehandlingsplasser med ca 134 fra 1.1.2025. Valdresklinikken, med 11 plasser, slukket lyset i februar og nå vet vi at også Renåvangen er ute med sine 25 plasser. Fortsatt ca 98 plasser som skal bort. Institusjonene leverte sine reviderte anbud 9.september og etter den tentative planen skal de få svar i løpet av september. 98 plasser er ca fire institusjoner til som vil måtte legge ned.

Tolk i gruppeterapi gir ikke optimal behandling

Renåvangen har i sitt tilbud skrevet at bruk av tolk ikke er praktisk gjennomførbart i alle settinger innenfor den terapeutiske behandlingen de gir. Det vil ikke gi pasienten optimal behandling skriver Renåvangen. Men personer med svake norskkunnskaper og dysleksi har i dag et tilbud så det kan ikke oppfattes som et forsøk på å unngå en pasientgruppe. Begrunnelsen fra Helse Sør-Øst er smal, og hadde det vært gjennomført muntlige forhandlinger i tillegg til de skriftlig kunne slike spørsmål vært avklart mellom oppdragsgiver og tilbyder.

Trist dag

Det er nok et unikt tilbud som blir borte. Et tilbud som har drevet lenge, har familieperspektivet inne og implemtert nye metoder slik som f.eks høyintensitetstrening. 

Renåvangen har sendt ut følgende pressemelding. 
I den pågående anbudsprosessen mellom Helse Sør-Øst og private ideelle avtaleparter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Stiftelsen Renåvangen mottatt beskjed om at institusjonen er ute av anbudsrunden. 37 års erfaring med behandling av rusavhengige og en svært viktig kompetansearbeidsplass i regionen blir borte. Hvem skal sørge for bredde, erfaring, trygghet og mangfold i rusfeltet framover når de små, ideelle og erfarne institusjonene i distriktet blir borte? Vi stiller oss undrende og svært kritiske til Helseforetakets utradering av mangfoldet i behandlingstilbudet til rusavhengige og kraftige nedbygging av behandlingsplasser til ei sårbar gruppe, samtidig som vi venter på regjeringens forebyggings- og behandlingsreform

Renåvangen har lang erfaring med å ta imot pasienter med sammensatte og komplekse utfordringer. I historiens løp har ytterst få blitt avvist, og institusjonen er kjent for å strekke seg langt for å tilpasse tilbudet og gi mange sjanser til de som trenger det. Siden 80-tallet har Renåvangen involvert familiene til de som er til behandling i behandlingstilbudet og invitert til familiebesøkshelg hver fjerde helg. Vi har vært en viktig samarbeidspartner og støttespiller for mange, i svært krevende livssituasjoner. For mange barn har familiearbeidet vært avgjørende for eget liv og relasjoner i både nåtid og framtid.

I skrivende stund har Renåvangen 28 inneliggende beboere og en i såkalt brukerstyrt seng. Vi har lengre venteliste enn på svært lenge, og vi ligger an til en beleggsprosent på hundre prosent i 2024. Vi har hatt et femårig ettervernstilbud til de som har gjennomført behandlingen siden oppstart, vi vet bedre enn noen hva integrert ettervernstilbud omfatter og bør bestå i.

Renåvangen er kjent for endringsvilje og for å tilpasse seg stadig økte krav, og vi har den spesialistkompetansen som etterspørres i anbudsrunden. Vi har implementert høyintensitetstrening som en del av tilbudet vårt og raust delt kompetanse og erfaringer med andre i rusfeltet.

Bakgrunnen for avvisningen i pågående anbudsrunde er institusjonens redegjørelse for at institusjonens behandlingstilbud med stor vekt på skriftlighet og et svært tett program, med mange ulike terapeutiske og relasjonelle settinger gjennom dagen, gjør at vi er et behandlingstilbud som egner seg dårlig til mennesker med manglende norskkunnskaper. Vi ser ikke at bruk av tolk i alle dagens settinger er praktisk gjennomførbart, det vil forstyrre terapeutiske prosesser. Vi vil ikke kunne gi dem det gjelder optimal helsehjelp og den kvaliteten på behandlingen og ivaretagelsen som vi er opptatt av å gi. Vi ser ikke at dette er mulig i noen døgninstitusjon egentlig. Det betyr ikke at vi ikke vil tilby tolketjenester. Men akkurat som vi har redegjort for hvilke pasientgrupper vårt tilbud egner seg for når det gjelder psykisk helse, har vi prøvd å være ryddige i forhold til å beskrive muligheter og begrensninger når det gjelder norskkunnskaper. Pasienter med svake norskkunnskaper muntlig og skriftlig har vi god erfaring med. Mang en pasient har fortalt om dysleksi og dårlige skoleerfaringer når det gjelder skriftlighet, men gjennom behandlingsåret har de tilegnet seg ferdigheter de ikke visste de hadde. Og vi har gode erfaringer med et flerkulturelt fellesskap, og likeledes med personer med kognitive utfordringer.

Renåvangen stiller seg uforstående til avvisningen. Vi er opptatt av at alle må få god helsehjelp og et tilpasset og godt faglig behandlingstilbud. Alles rettigheter og muligheter må ivaretas. Det mener vi at vi gjør og har gjort.

Den store Renåvangen-familien sørger, de ansatte er opptatt av å ivareta alle så godt de evner i denne krevende situasjonen, samtidig som de selv går en svært krevende hverdag i møte. Renåvangen har vel 25 årsverk, fordelt på 35 ansatte, regionen står i fare for å miste svært mye kompetanse og sårt trengte arbeidsplasser.