Ingressen er en omskriving av Dag Nordangers populære artikkel "Barnevernsbarnas sykdom", som vi tenker at er relevant for flere stigmatiserte grupper. I denne sammenheng mennesker med rus og/eller psykiske lidelser. 

Mange blir avvist 

I likhet med den alvorlige situasjonen for mange barnevernsbarn erkjenner myndighetene at de alvorligst syke innen rus og psykisk helse ikke får den helsehjelpen de trenger. Det pekes på helsevesenets ansvar. I helsevesenet blir imidlertid mange med rus- og psykiske lidelser avvist. Hvorfor? Ruslidelse kombinert med "uvanlig atferd og kroppsspråk", "uvanlig utseende", trusler eller andre aggressive ytringer ser ofte ut til å være selve "oppskriften" på avvisning. 

Er vår forståelse av psykisk lidelse unyansert hva angår pasienter som har levd i utenforskap i årevis og som ofte har levd tett på vold og utrygghet? Etter rapporten fra NIM om rus og menneskerettigheter vet vi at få ting kjennetegner mennesker med rusproblemer mer, enn nettopp erfaringer med vold og svik. 

Komplekse livssituasjoner

Kan kompleksiteten i livene til mennesker med rus og/eller psykiske problemer i seg selv være en av årsakene til at de ofte blir avvist? Er det så enkelt og så vanskelig? 

Dag Nordanger skriver dette om barnevernsbarna:

Dagens kunnskapsgrunnlag gir etter mitt syn langt bedre støtte for å forstå vanskene i et utviklingsperspektiv, fremfor i et sykdomsperspektiv. Vi vet at omsorgssvikt ofte forstyrrer etableringen av grunnleggende funksjoner vi trenger for å fungere smidig sosialt og emosjonelt. Eksempler er tillit og kapasitet til affektregulering. Når dette ikke er på plass, vil det kunne farge den videre utviklingen på et mangfold av måter, alt etter hvordan det spiller seg ut i møte med nye utviklingsoppgaver og hva som ellers fins av risiko og beskyttelse i barnets liv.

Kan vi bruke denne innsikten også for noen av våre medborgere som strever med rus og psykiske lidelser gjennom Nordangers beskrivelse av skjevutvikling. Kan vi oftere se vansker som en funksjonell tilpasning?

Vi mennesker tilpasser oss vår kontekst – det er det nervesystemet er drillet for. I en fiendtlig kontekst vil kort lunte og mistillit til andre kunne være høyst funksjonelt.
Dag Nordanger

Ansatte i helsetjenestene ønsker å hjelpe folk og jo mer støy og hindringer for at dette skal foregå enkelt, kan kanskje påvirke? Å takle komplekse situasjoner og parallelt kjenne på at en ikke klarer å innfri forventningene en har til seg selv, kan være krevende.

Fagrådets administrasjon tror vi kommer lenger, også i dialogen med våre medborgere, ved å anerkjenne disse perspektivene. Gjennom det Nordanger skriver, blir samfunnsansvaret adressert tydeligere. Om "uvanlig atferd og kroppsspråk", "uvanlig utseende", trusler eller aggressive ytringer er forståelige reaksjoner på vonde erfaringer fester vi problemet på oss alle, ikke bare på den enkelte.

Forstått slik bommer vi hvis vi for ensidig retter tiltakene mot symptomene eller diagnosene i seg selv.