Politiets rolle i rusfeltet

Politiets rolle i rusfeltet er hyppig diskutert i media de seneste årene. Temaene som debatteres har stor spennvidde - alt fra politiets arbeid med å bekjempe kriminelle nettverk involvert i grov kriminalitet relatert til illegale rusmidler, til hvorvidt elever på videregående skoler skal få besøk av politiet med narkohunder, som ledd i det forebyggende arbeidet. I regjeringens stortingsmelding om forebygging- og behandlingsreform, Trygghet, fellesskap og verdighet, Del 1 får politiets rolle og oppgaver knyttet til rusmiddelforebygging også relativt mye oppmerksomhet.

Forebygging fra politiets side kan på rusmiddelfeltet handle om tiltak rettet mot å forhindre bruk av illegale rusmidler og nyrekruttering til slik bruk, men også å forebygge skader som følge av rusmiddelbruk. Man kan også skille mellom politiets forebygging som bidrar til å redusere tilgang til illegale rusmidler, og tiltak som gjøres for å redusere etterspørselen til slike rusmidler.

Regjeringen har nylig satt ned et nytt utvalg som skal bidra til å definere og tydeliggjøre politiets rolle i samfunnet fremover. I utvalgets mandat pekes det på at det er økte forventninger om at politiet skal bidra til forebygging av kriminalitet, og det står at utvalget særlig skal vurdere politiets forebyggende arbeid. Vi antar at dette også inkluderer kriminalitet relatert til rusmidler. Utvalget skal levere sin utredning innen 15.februar 2027, og det blir interessant å følge med på om arbeidet konkluderer med nye føringer for politiets rolle også når det gjelder det rusmiddelforebyggende arbeidet i Norge.

Hvem samarbeider politiet med om rusmiddelforebygging? 

Vi vet at det kreves god samordning og koordinering mellom flere sektorer, inkludert politiet, for å få til godt rusmiddelforebyggende arbeid. Politidirektoratet utarbeidet i 2023 en nasjonal retningslinje hvor flere av oppgavene politiet gjør knyttet til rusforebyggende arbeid er beskrevet. På systemnivå skal politiet bidra i tverretalig samarbeid gjennom politrådene, som er formaliserte samarbeidsarenaer mellom kommuner og lokalt politi rundt om i landet. Politirådene er en viktig arena for informasjonsutveksling og felles problemforståelse. Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) er også en samarbeidsarena, eller modell, som er etablert i omlag halvparten av landets kommuner. Her er det forebyggende arbeidet overfor barn og unge det viktigste, igjen med politiet og kommunen som hovedaktører. Det finnes også samarbeid som fokuserer på ansvarlig alkoholhåndtering, hvor utelivsbransje, kommune og politi deltar. Kompetansesentrene for rus (KORUS) har, sammen med statsforvaltere og Helsedirektoratet, i mange år bistått involverte aktører i dette arbeidet.

Tilstedeværelse gir trygghet

Politiet har en veldig viktig rolle gjennom å være tilstede på en rekke arrangement og arenaer, og skal bidra til trygghet for alle. Politiet bør være særlig bevisst dette behovet knyttet til de såkalte åpne russcenene. Mange brukere i disse miljøene er sårbare (noen er også mindreårige), og kan bli utnyttet til eller utsatt for kriminalitet eller uønskede hendelser. Politiets tilstedeværelse skal i tråd med den nasjonale retningslinjen innrettes slik at den bidrar til å skape nærhet, dialog og trygghet hos innbyggerene. Det handler om å bygge tillit i møter med alle grupper i samfunnet. Det er forventet at politiet innehar  holdninger som fremmer rettssikkerhet og trygghet.

Brukere av illegale rusmidler skal ha samme rettssikkerhet som alle andre, og samme rett til å møte et politi som er rettferdig og respektfullt. Nasjonal retningslinje for politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet, desember 2023

Informasjonsarbeid

Politiet får gjennom sin tjenesteutøvelse kunnskap om rusmidler, både legale og illegale, og skal dele sin kunnskap med overordnede myndigheter, samarbeidsaktører og innbyggere. Når det gjelder illegale rusmidler, kan det være kunnskap om produksjon og innførsel, innhold og styrkegrad, og bruk og brukmønstre. Politiet bør imidlertid være varsomme med å informere på områder hvor andre aktører har et særskilt ansvar og kompetanse, for eksempel om helsemessige konsekvenser ved bruk av rusmidler. Da kan politiet heller vise til tilgjengelig informasjon fra andre fagetater (helsedirektoratet, folkehelseinstituttet) og kunnskapsressurser som for eksempel Rusinfo.no,  Ung.no eller rusfeltet.no.

Barn under 15 år

Politiet har selvsagt handlingsplikt når barn og unge påtreffes i ruset tilstand eller i tilknytning til rusmiljøer. Politiloven hjemler i dag ulike forebyggende inngrep overfor barn, spesielt for barn under 15 år. Dette kan innebære å varsle foreldre/verge, meldeplikt til barnevernet, og eventuelle andre tiltak. Politiloven hjemler også at politiet kan pålegge barn og deres foresatte å møte til en bekymringssamtale hos politiet om barnet har begått en straffbar handling, med sikte på å forebygge videre lovbrudd. Bekymringssamtalen er et forebyggende verktøy, og ikke en del av straffesaksbehandling. Pr. idag har vi ikke forskning som viser om slike samtaler er effektive eller ikke, og politiet bør avklare med lokale (kommunale) instanser i hvilke tilfeller det vil være hensiktsmessig med slike samtaler. Det er utarbeidet en egen nasjonal retningslinje for politiets møter med barn som skal bidra til at politiet ivaretar de særlige rettslige hensyn som gjelder for barn. 

Ungdom mellom 15 og 18 år

Det har de siste årene blitt argumentert for at det har vært krevende for politiet å avdekke rusmiddelbruk blant unge, og at politiet dermed ikke har hatt gode nok muligheter for å sette inn tiltak som kan motvirke slik rusmiddelbruk (NOU 2024:12). For ungdom mellom 15 og 18 år har Stortinget nylig vedtatt at det normalt skal reageres med betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte ved kommunens rådgivende enhet for russaker, når politiet tar ungdommer med illegale rusmidler.

Politiet skal henvise til rådgivende enheter i kommunen, hvor ungdom skal møte inntil tre ganger i løpet av en periode på inntil tre måneder.

Ungdommer vil i disse enhetene motta informasjon om rusmidler, samt informasjon om hva slags hjelp man ved eventuelt behov kan tilby. Enhetene skal ikke gjennomføre ruskontroller av ungdommene. I overnevnte nasjonal retningslinje for politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet står det at rusmiddeltesting heller ikke skal gjennomføres av politiet, eller på initiativ av politiet. Politiet skal være bevisst på når man arbeider rusforebyggende og når man arbeider i straffesakssporet.