Får pårørende til ROP pasienter bedre avtaler med kommunene?
Helse- og omsorgstjenestene må samarbeide bedre med pårørende. Er nye pårørendeavtaler et egnet verktøy?
I dag skal Stortinget behandle meldingen Trygghet, fellesskap og verdighet - forebyggings- og behandlingsreformen Del 1. Helse- og omsorgskomiteen la fram sin innstilling i begynnelsen av mars.
Det er på høy tid at pårørende til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddellidelse blir godt nok prioritert. Derfor var det gledelig at statssekretær Ellen Rønning-Arnesen på RHO´s høringskonferanse i desember sa hun var "veldig glad i det kapittelet i meldingen som handler om pårørende". Men hvilke grep kan gjøres for å få til et bedre samarbeid med de pårørende?
Samarbeid med pårørende
Pårørende til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddellidelse er en viktig ressurs for både pasienter og for samfunnet. De har blant annet behov for informasjon om tjenestetilbud som gis, og om hva slags oppfølging man kan få i etterkant av behandling. Videre kan de ha behov for veiledning for å hjelpe pasientene og for å mestre sin egen situasjon, og noen ganger kan belastningene være så store at pårørende selv trenger oppfølging og behandling. Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 plikt til å tilby støtte- og avlastningstiltak til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgave. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at pårørende som utfører omfattende omsorgsoppgaver får nødvendig støtte for å kunne opprettholde sin egen helse og livskvalitet. Tiltakene kan inkludere avlastningstjenester, veiledning, opplæring og annen praktisk hjelp som kan lette omsorgsbyrden.
Pårørendeavtaler
I september 2024 lanserte Helsedirektoratet et nytt verktøy Pårørendeavtale – et verktøy for godt samarbeid - Helsedirektoratet. Verktøyet er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med representanter fra bruker og pårørendeorganisasjoner, KS, kommuner og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Det skal bidra til å sikre gode avtaler med nettopp pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver.
Også i regjeringens stortingsmelding "Trygghet, fellesskap og verdighet" står pårørendeavtaleverktøyet omtalt. Der står det at regjeringen vil implementere pårørendeavtaler i tjenestene, og at verktøyet kan brukes til pårørende av pasienter med psykiske helse- eller rusmiddelproblemer.
Kommunene involverer og ivaretar pårørende i liten grad
Riksrevisjonen leverte nylig en rapport Myndighetene svikter en sårbar gruppe til regjeringen hvor man belyser årsaker til mangler i tjenestetilbudet for voksne personer med ROP-lidelser og deres pårørende. Nok en gang viser det seg at samarbeidet med pårørende er for dårlig. En av konklusjonene i rapporten er at tjenestene involverer og ivaretar pårørende i liten grad.
Det er på høy tid at helse- og omsorgstjenestene samarbeider bedre med pårørende. Kommuner som har brukere med ROP-lidelse, og tilhørende pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver, bør vurdere at pårørendeavtalene er en lavhengende frukt, og ta bruk disse avtalene for å ivareta rettigheter og behov på en bedre måte. Dette vil tjene de pårørende, og det vil med stor sannsynlighet også føre til at tjenesteutøvere i mange kommuner får et bedre og mer avklart forhold til pårørende til en sårbargruppe i samfunnet, en gruppe som i flere år dessverre ikke har fått den hjelpen de trenger.
