De syv regionale KORUS-ene inviterte i fjor alle kommunene i Norge til å svare på et spørreskjema om oppsøkende arbeid. Dette har resultert i rapporten "Omfangsundersøkelse for oppsøkende ungdomsarbeid". 227 kommuner har svart, og 148 av disse svarer at de utfører en form for oppsøkende arbeid rettet mot unge. Undersøkelsen har bidratt til at vi nå vet mer om omfanget og hvordan oppsøkende arbeid utøves i kommunene per i dag. Vi har også fått mer kunnskap om kommuner som ikke driver med slik oppsøkende virksomhet.
Organisering
47% av kommunene som svarer at de driver med oppsøkende arbeid, har organisert slike tjenester som en egen tjeneste i kommunen, mens 53% utfører arbeidet som del av annen kommunal tjeneste. Store kommuner har oftere egne oppsøkende tjenester, mellomstore har en blanding, mens hos de små kommunene er det oppsøkende arbeidet i større grad organisert som del av en annen tjeneste.
De fleste tjenestene er organisert under fagområdene oppvekst/opplæring, helse eller kultur/fritid. I små kommuner ligger arbeidet oftere under helsesektoren. De fleste ansatte har minimum bachelorutdanning. Sosionomer, vernepleiere/sykepleiere og barnevernspedagoger utgjør de største faggruppene. Rundt 5 % av arbeidsstaben består av ansatte med erfaringskompetanse.
Arbeidsformer
Nesten alle oppgir at de driver individuelt oppfølgingsarbeid, særlig i store kommuner og der det oppsøkende arbeidet er organisert som egne tjenester. Små kommuner har noe lavere grad av individuelt oppfølgingsarbeid. Psykisk helse, rusforebygging og universelt forebyggende arbeid er sentrale deler av oppdraget i oppsøkende tjenester uavhengig av kommunestørrelse. Mellomstore og små kommuner legger særlig vekt på psykisk helsearbeid som del av sin kjerneoppgave, mens store kommuner har bredere målsettinger som i større grad omfatter kriminalitetsforebygging, sosial inkludering og miljøbasert ungdomsarbeid.
De store kommunene opererer på mange ulike arenaer (skoler, fritidsklubber, kjøpesentre og sentrumsområder), mens mellomstore og små kommuner opererer på noe noe færre arenaer.
De fleste dokumenterer arbeidet, men over halvparten mangler systemer som er tilpasset oppsøkende arbeid, dette gjelder særlig i små kommuner og der det oppsøkende arbeidet er del av andre tjenester.
Undersøkelsen fanger ikke opp årsaker til at tjenester ikke utfører digitalt oppsøkende ungdomsarbeid, og heller ikke hvordan og i hvor stor grad. Likevel anses andelen som ikke oppgir å utføre digitalt oppsøkende arbeid, som lavere enn hva som oppleves som behovet.
Fra rapporten
Personell
I de store kommunene har ansatte som arbeider oppsøkende sosialfaglig og barnevernsfaglig bakgrunn; høy grad av formell utdanning (bachelor/ master). I mellomstore kommuner er ansatte hovedsakelig vernepleiere/sykepleiere og sosionomer; flertallet med bachelorutdanning, mens i de små kommunene er ansatte hovedsakelig vernepleiere/sykepleiere og sosionomer.
Brukermedvirkning
Tallene fra denne rapporten tilsier at brukermedvirkning fremstår som ivaretatt i det oppsøkende arbeidet uavhengig av kommunestørrelse. Videre oppgir respondentene at ca. 5 % av de ansatte har erfaringskompetanse.
Hvor mange kommuner har oppsøkende tjenester rettet mot unge?
227 av 357 kommuner har svart på undesøkelsen. Av disse 227 har 148 kommuner (65%) svart at de har oppsøkende tjenester. 130 kommuner har ikke svart på undersøkelsen. Hva disse kommunene hadde svart, vet vi ikke, men det er kanskje grunn til å tro at mindre enn 65% av disse hadde svart at de har oppsøkende tjenester. Men hvis så mange som 65% av disse også har oppsøkende tjenester, så er det totale antallet kommuner med oppsøkende tjenester rettet mot unge i Norge cirka 230 kommuner.
Hva forteller kommunene som ikke har oppsøkende tjenester?
35% av kommunene som deltok svarte at de ikke har oppsøkende tjenester rettet mot unge. Cirka en tredjedel av disse svarte at det foreligger planer om etablering av slik tjeneste, og en fjerdedel oppgir at man har hatt slike tjenester tidligere. Hva kan det skyldes at det er utfordringer knyttet til å etablere oppsøkende tjenester? Det kan se ut til at økonomi og finansiering er den klart viktigste forutsetningen for å etablere oppsøkende arbeid; flere etterspør øremerkede midler, statlige tilskuddsordninger eller tydeligere nasjonale føringer. Flere oppgir å mangle tilstrekkelige personellressurser og kompetanse, og opplever at rekruttering og kapasitet begrenser muligheten til å bygge opp nye tjenester.
Rapporten er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for alle som arbeider for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge.
