Ny prioriteringsveileder TSB - 12 ukers behandlingsfrist for "alle" og pårørende vil ikke lenger få behandling i TSB?
I helgen kom Helsedirektoratet med den nye prioriteringsveilederen for Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB). Veilederen skal gjelde allerede fra 1.november 2015.
Den er nå i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og hvilken sykdom de har.
I høringsrunden ga flere uttrykk for bekymring for at pårørendes rettigheter ville bli svekket. Så vidt Fagrådet kan lese er pårørendes rettigheter ikke bedret i forhold til høringsutkastet. I veilederen lages det "tilstandsgrupper". Pårørende er ingen egen tilstandsgruppe og pårørende med egne behandlingsbehov vil ikke prioriteres i TSB. For andre tilstandsgrupper ser det ut til at Helsedirektoratet har satt 12 uker som felles frist for oppstart av behandling med unntak av alkohol som er gitt 6 uker. Unge under 23 år får en frist på 4 uker uavhengig av hvilket rusmiddel som er hovedrusmiddel.
Helsedirektoratet skriver på sin nettside at det er "viktig å presisere at pårørendes rettigheter ikke er svekket i den nye prioriteringsveilederen. I veilederen er det i tillegg tatt inn et eget kapitel (i den fagspesifikke delen) om pårørende". Dette kan tolkes ulikt, men slik Fagrådet forstår dette, vil pårørende med egne behandlingsbehov fortsatt få hjelp, men vil bli henvist til psykisk helsevern. Noe av styrken ved at denne pasientgruppa har fått behandling i TSB er kunnskapen som institusjoner og behandlere i TSB har om avhengighet. På den bakgrunn mener Fagrådet at pårørendes rettigheter er svekket.
Helsedirektoratet skriver at pårørende med store belastninger og omsorgsoppgaver har større risiko for å utvikle egne helseproblemer og at alle pårørende fremdeles skal få den hjelpen de trenger. Hvor hjelpen gis har vært et av temaene i høringsrunden. De nye veilederne inneholder derfor også et nytt kapitel om pårørende som gjelder alle fagområdene og alle veilederne. Helsedirektoratet arbeider i tillegg med en egen veileder for pårørende, nettopp for i enda sterkere grad å sikre at pårørende blir fanget opp og får hjelp. Veilederen vil handle om hvordan helsetjenesten skal inkludere, støtte, veilede og samarbeide med pårørende i behandlingen av pasienten. Det er mest sannsynlig en revisjon av veilederen for pårørende innenfor psykiske helsetjenester.
Hvem som er pårørende er definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3. Utgangspunktet for en slik rettslig regulering er blant annet at pårørende skal være med og bidra til å ivareta pasientens interesser i kontakten med helsetjenesten. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 at sykehuset er pålagt å gi pasienter og pårørende opplæring. God opplæring skal bidra til å redusere komplikasjoner og til å forbedre livskvaliteten for den enkelte.
Spesialisthelsetjenesten skal vurdere pårørende med hensyn til tre ulike roller:
- Pårørende som en aktiv del i pasientens behandlingsnettverk.
- Pårørende med belastninger, plager og bekymringer knyttet til en pasient med alvorlig psykisk eller somatisk tilstand, eller med alvorlig rusmiddelproblem/avhengighetstilstand. Pårørende kan selv ha behov for råd/veiledning eller behov for pårørendeopplæring.
- Pårørende med egne behandlingsbehov som følge av eller parallelt med belastninger knyttet til et familiemedlem med alvorlig psykisk eller somatisk tilstand eller med alvorlig rusmiddelproblem/avhengighetstilstand.
Pasient- og brukerrettighetsloven er sammen med prioriteringsforskriften det lovmessige grunnlaget for prioritering av henviste pasienter til spesialisthelsetjenesten. Styringsdokumentene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til riktig helsehjelp.
Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.
Prioriteringsveilederen for TSB ligger inne på Helsedirektoratets side i digital form. Dette slik at veilederen kan være et "levende" verktøy som kan oppdateres raskt ved endringer. Det gjør imidlertid at leservennligheten er dårligere, særlig på helheten.