Gratulerer med åpning!

I fotoutstillingen «Rus i bildet» er det deltakerne selv som forteller – gjennom fotografier, egne tekster og sterke personlige historier. Tirsdag 25. august åpnet utstillingen i Tønsberg, og Rusfeltets Hovedorganisasjon RHO var med på åpningen.

Det var godt oppmøte da fotoutstillingen Rus i bildet – Fotostemmer fra folk med utviklingshemming åpnet på Gallerii i Tønsberg. Utstillingen ble offisielt åpnet av Tønsbergs ordfører Frank Pedersen. 

For Rusfeltets Hovedorganisasjon var åpningen en helt spesiell anledning. RHO har vært søkerorganisasjon for prosjektet overfor Stiftelsen Dam og har dermed fått følge prosjektet helt fra den første ideen og søknad – frem til de ferdige verkene nå henger på veggene i galleriet.

– Det er utrolig hyggelig å få være her i dag og se resultatet av et prosjekt som vi i RHO har fått lov til å følge fra en ganske annen start – nemlig fra søknaden og prosjektets spede begynnelse, sa rådgiver Ingunn Lambertsen fra RHO under åpningen.

Stemmer vi altfor sjelden hører

Bakgrunnen for prosjektet er blant annet at personer med utviklingshemming og lærevansker i liten grad har vært representert når vi snakker om rus, rusforebygging og rusrelaterte utfordringer.

I rusfeltet snakker vi mye om at alle skal høres, og om hvor viktig det er å lytte til menneskene det faktisk gjelder. Men ikke alle stemmer blir hørt like godt.

Det finnes fortsatt en forestilling om at mennesker med utviklingshemming eller lærevansker ikke bruker rusmidler. Men rus gjelder oss alle1

Rus i bildet ønsker å løfte frem perspektiver som altfor ofte mangler. Målet er å gi innsikt i hvordan personer med utviklingshemming opplever og forstår rus – og samtidig skape en arena der de selv kan uttrykke sine tanker, erfaringer og følelser.

Hva skjer når vi finner andre måter å lytte på?

I prosjektet brukes metoden «fotostemmer». Fotografiet blir et verktøy for å uttrykke det som ikke alltid er like enkelt å formidle med ord.

Deltakerne har gjennom prosjektet arbeidet med fotografering, refleksjon og samtaler. De har selv valgt motiver og vært med på å velge ut hvilke bilder som best representerer det de ønsker å formidle.

– Hva skjer når vi ikke bare spør – men også finner andre måter å lytte på? 

Deltakerne er ikke objekter som andre skal fortelle historien om. De er kunstnere og aktive medskapere.

 For brukermedvirkning handler ikke bare om å få lov til å være til stede. Det handler om å få reell innflytelse – og om at min erfaring, mitt blikk og min historie har verdi.

Bildene forteller bare en del av historien

Noe av det som gjør utstillingen spesielt sterk, er møtet mellom selve fotografiet og historien som følger med.

Ved siden av finalebildene står kunstnernes egne tekster. Her forteller de om tankene, erfaringene og historiene bak motivene. Tekstene gir bildene en ekstra dimensjon – og gjør at publikum får komme tettere på det kunstneren ønsker å formidle.

For mange ble nettopp møtene og samtalene med kunstnerne noe av det sterkeste under åpningen.

– Det gjorde sterkt inntrykk å få snakke med kunstnerne selv og høre historiene bak bildene. Jeg fikk både gåsehud og ble overasket over hvor sterk denne måten å formidle på er. Når du først ser bildet, så leser teksten, og deretter får høre kunstneren selv fortelle, får verket en helt annen dybden - Lambertsen RHO.

Prosjektet har pågått over tid, og utstillingen viser finalebildene fra denne prosessen. Bak hvert ferdige verk ligger fotografering, refleksjon, samtaler og valg om hva den enkelte ønsker å formidle.

– Kunne vært utstilt hvor som helst i verden

Utstillingen rommer sterke historier, men står også støtt som fotokunst. Gallerist Kaire K var tydelig imponert over kvaliteten på arbeidene.

– Enkelte av disse bildene kunne vært utstilt på hvilke som helst gallerier i verden, sa hun under åpningen.

Bildene i utstillingen er også til salgs.

For prosjektet handler dermed ikke bare om å gi plass til erfaringer som sjelden blir hørt. Det handler også om å møte deltakerne som det de faktisk er i denne utstillingen: kunstnere med egne uttrykk, perspektiver og historier.

Utstillingen skal fortsette å leve

Åpningen i Tønsberg er ikke slutten på Rus i bildet. Tvert imot er prosjektet utviklet med tanke på at utstillingen skal kunne flyttes og vises på nye arenaer.

Allerede i september kommer URO til RHOs fagkonferanse Rus og relasjon – Pårørende, brukere og fagfolk i samspill. Der vil konferansedeltakerne få se en smakebit fra Rus i bildet.

RHO ønsker også å bidra til at utstillingen kan nå enda flere fremover.

– Vår rolle stopper ikke ved åpningen. En viktig del av prosjektet er at utstillingen skal fortsette å leve og vises på flere arenaer. Vi håper å kunne bidra til nettopp det – slik at disse bildene, historiene og stemmene kan nå enda flere.

Ta turen innom Gallerii

For dem som har mulighet, anbefaler vi virkelig å oppleve hele utstillingen.

Rus i bildet kan sees på Gallerii, Øvre Langgate 44 i Tønsberg, til og med lørdag 29. august. Bildene er også tilgjengelige for kjøp.

Dette er en utstilling vi i RHO mener det er verdt å bruke tid på. Se på bildene. Les tekstene. Og dersom du får muligheten – lytt til menneskene bak dem: 

– Dette er deres bilder, deres tanker og deres perspektiver. I dag er det vi andre som skal få se – og lytte.

RHO gratulerer URO, prosjektgruppen, ekspertene og ikke minst alle kunstnerne med en sterk og viktig utstilling.

Her kan du lese mer om utviklingshemming og rus i vår kunnskapsbase.