Mennesker som injiserer rusmidler har betydelig lavere forventet levealder og høyere sykdomsbyrde enn befolkningen for øvrig. De lever i gjennomsnitt 15–20 år kortere, og mange utvikler alvorlige helseproblemer knyttet til infeksjoner, nyresykdom og leverskader. For å styrke kunnskapen om denne gruppens helseutfordringer, gjennomførte Velferdsetaten i Oslo, i samarbied med Rusfeltets Hovedorganisasjon i 2025 prosjektet Helseundersøkelsen blant mennesker som injiserer rusmidler i Oslo, finansiert av Stiftelsen Dam.

Prosjektet ble gjennomført av hepatitt C-klinikken ved Velferdsetaten, med prosjektleder Eirik Opheim (sykepleier, Ph.d.-student) og sykepleierne Øystein Backe og Tarjei Foshaug, som hadde ansvar for planlegging og gjennomføring. Klinikken har mer enn 10 års erfaring og er en nasjonal nøkkelaktør innen behandling av rusrelatert hepatitt C, og undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med lokalt helsepersonell og en brukerrepresentant ved Prindsen mottakssenter.

Prosjektet kartlegger forekomst av blodbårne infeksjoner, nyresykdom og vaksinasjonsstatus, og har som mål å nå personer som ellers i liten grad kommer i kontakt med helsevesene

Bakgrunn: Høy risiko – store helsegevinster ved tidlig innsats

Injiserende rusmiddelbruk innebærer betydelig risiko for overføring av blodbårne infeksjoner som hepatitt A, B, C og HIV, særlig ved deling av sprøyter, kanyler og annet utstyr. Disse infeksjonene er klassifisert som allmennfarlige smittsomme sykdommer, og Norge har forpliktet seg til WHOs mål om global eliminasjon av virushepatitt innen 2030.

Personer som injiserer rusmidler er også utsatt for nyresykdom, blant annet på grunn av gjentatte hud- og bløtdelsinfeksjoner. Målet med undersøkelsen var derfor å kartlegge forekomst av disse tilstandene og samtidig gi nødvendig oppfølging og behandling.

– En ny fase i hepatitt C-arbeidet

– Jeg tenker jo at vi går inn i en litt ny fase i hepatitt C-arbeidet, nå som forekomsten er såpass lav sammenlignet med hva den var for få år siden. Jeg er derfor opptatt av at vi fremdeles har problematikken fremme i hodet, og ikke glemmer det. Vi er i ferd med å nå eliminasjonsmålene, og sannsynligvis blir vi det tredje landet i verden som når eliminasjonsmålene satt av WHO. Da blir det viktig å vedlikeholde eliminasjon, sier Opheim.

Han understreker at hepatitt C fortsatt representerer en alvorlig, men fullt behandlingsbar, helsetrussel i målgruppen. Mellom 5 og 10 prosent i populasjonen har fortsatt en pågående infeksjon.

– Man blir ikke immun etter gjennomgått infeksjon, og det eksisterer ingen vaksine mot hepatitt C, så anbefalingen er at alle som bruker sprøyter tester seg minst en gang årlig. Dette må vi fortsette med i all uoverskuelig fremtid, og slik det er nå tester for få seg – vi må øke testaktiviteten.

Enkelt, gratis og skånsomt – men mange står fortsatt uten behandling

Dagens behandling for hepatitt C er både enkel, gratis og svært effektiv. Likevel er det mange som ikke har mottatt behandling.

– Det er viktig at vi når disse som enda ikke har mottatt behandling. Mitt fokus er å spre budskapet om fortsatt høy testaktivitet (enda høyere enn dagens), at behandlingen er enkel, gratis og skånsom, og at rent brukerutstyr bør være enkelt tilgjengelig. Vi må også øke hepatitt B-vaksinedekningen. Flere lavterskeltjenester bør tilby vaksine!, påpeker Opheim.

Funnene understreker betydningen av å videreføre og styrke tiltak som øker testaktivitet, sikrer tilgang til rent injeksjonsutstyr og gjør behandling lett tilgjengelig for alle som trenger det.

RHO som søkerorganisasjon – ta kontakt for nye prosjektidéer

Rusfeltets Hovedorganisasjon er søkerorganisasjon for Stiftelsen Dam på vegne av våre medlemsorganisasjoner. Det betyr at medlemmer som ønsker å utvikle prosjekter innen forebygging, behandling, helsefremmende arbeid eller forskning kan søke støtte gjennom oss.

Vi bistår gjerne med sparring, prosjektutforming og selve søknadsprosessen. Ta kontakt dersom du har en idé du ønsker å utforske eller ønsker å høre mer om mulighetene gjennom DAM-ordningene.