Hvordan går det med regjeringens store satsing på psykisk helse?

SINTEF gir det første bildet av hvordan regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) - Helsedirektoratet)(OPSY) følges opp i en nylig utgitt statusrapport.

• Sintef mener det er vanskelig å følge pengestrømmen og vurdere om opptrapping faktisk når tjenestene.
• Sintef mener en stor del av tiltakene er enten utredninger eller generelt formulerte tiltak, det gjør statusvurderingene krevende.
• Sintef mener det er uklart om tiltakene som er gjennomført har bidratt til endring.
• Sintef mener samtidig at det er en del tiltak som har nådd tjenestene.
   

Mennesker med samtidige rus- og psykiske helseutfordringer

Rusfeltets hovedorganisasjon har siste året hatt fokus på tilbudet til mennesker med samtidige rus- og psykiske helseutfordringer (ROP). For rusfeltet er spørsmålet særlig viktig:
Vil opptrappingsplanen bidra til bedre tjenester for mennesker med rusmiddelutfordinger og mennesker med samtidige rus- og psykiske helseutfordringer (ROP)?

– Vi må måle opptrappingsplanen på om mennesker med ROP-lidelser faktisk opplever bedre hjelp i hverdagen, ikke bare på hvor mange tiltak som er satt i gang - Jan Gunnar Skoftedalen

OPSY er regjeringens største satsing på psykisk helse på mange år. Den første statusrapporten viser at planen har bred støtte og høye ambisjoner, men peker samtidig på utfordringer som rusfeltet kjenner godt: svak samhandling, presset kommuneøkonomi, mangel på boliger og bekymring for om mennesker med sammensatte behov får den hjelpen de trenger.

SINTEFs gjennomgang viser at mange av utfordringene som planen skal løse fortsatt er høyst aktuelle – ikke minst for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP).

ROP-pasienter trekkes frem som en prioritert gruppe

I rapporten fremhever forskerne at opptrappingsplanen har et tydelig fokus på personer med komplekse og langvarige behov, inkludert mennesker med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Samtidig uttrykkes det usikkerhet om hvorvidt målene vil nås. Forskerne peker blant annet på svak samordning mellom tjenestene, økonomiske utfordringer i kommunene og mangelfull samhandling som risikofaktorer for gjennomføringen.

Dette er utfordringer som lenge har vært kjent i rusfeltet, og som blant annet er blitt dokumentert gjennom Riksrevisjonens undersøkelser av tjenestene til personer med ROP-lidelser.

– Rapporten bekrefter mye av det vi har hørt fra våre medlemsorganisasjoner over lang tid. Mange mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer opplever fortsatt å bli kasteballer mellom tjenester og nivåer i hjelpeapparatet, sier Skoftedalen.

Kommunene opplever økt ansvar

Et av hovedfunnene i rapporten er at mange kommuner opplever å få ansvar for stadig flere personer med alvorlige og sammensatte utfordringer uten at ressursene følger med.

Kommunene beskriver mangel på personell, utfordringer med rekruttering og begrensede muligheter til å tilby nødvendig oppfølging. Særlig trekkes personer med alvorlige psykiske lidelser og ROP-problematikk frem som grupper som krever omfattende tjenester.

Samtidig rapporteres det om et betydelig press på spesialisthelsetjenesten, spesielt innen akutt- og sikkerhetspsykiatrien.

– Vi ser en utvikling der kommunene får stadig større ansvar, samtidig som mange kommuner sliter med både økonomi, bemanning og tilgang på egnede boliger. Da er det en risiko for at mennesker med de største behovene ikke får den oppfølgingen de trenger, sier Skoftedalen.

Bolig er fortsatt en av de største utfordringene

Rapporten peker også på mangelen på egnede boliger som en betydelig flaskehals.

Kommunene beskriver stor mangel på tilrettelagte boliger med nødvendig oppfølging, spesielt for personer med alvorlige psykiske lidelser, ROP-lidelser og personer med volds- og sikkerhetsproblematikk.

For mange i rusfeltet er dette et velkjent problem. Uten bolig blir det vanskelig å lykkes med både behandling, rehabilitering og verdige liv. Dette bekrefter også Husbanken i sin statusgjennenomgang av det boligsosiale arbeidet.

– Bolig er viktig! Vi vet at stabile boforhold er avgjørende for bedring og stabile, gode liv. Derfor er det bekymringsfullt at kommunene beskriver dette som en av sine største utfordringer, sier Skoftedalen.

Samhandling trekkes frem som avgjørende

Både kommunene og spesialisthelsetjenesten etterlyser bedre samhandling og tydeligere ansvarsfordeling. Kommunene ønsker sterkere forpliktelser mellom nivåene, mens spesialisthelsetjenesten peker på behovet for flere og bedre kommunale lavterskeltilbud.

Forskerne advarer om at manglende samordning kan føre til ulik tilgang på tjenester og at mennesker med de mest sammensatte behovene risikerer å falle mellom ulike systemer.

– Samhandling har vært et gjennomgangstema i rusfeltet i flere tiår. Rapporten viser at utfordringen fortsatt ikke er løst. Skal opptrappingsplanen lykkes, må både kommuner og spesialisthelsetjenesten ha rammer som gjør samarbeid mulig i praksis, sier Skoftedalen.

Rusfeltet er lite synlig i resultatmålene

Et interessant funn i rapporten er at forskerne stiller spørsmål ved hvordan rusutfordringer inngår i målingen av resultatene.

Blant annet peker de på at ett av opptrappingsplanens resultatmål handler om økt levealder for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, men at rusmiddelproblemer i liten grad er synlige i indikatorene som skal måle utviklingen.

Forskerne anbefaler derfor at dette vurderes nærmere i det videre arbeidet.

Viktig kunnskap for rusfeltet

Rapporten konkluderer ikke med om Opptrappingsplanen lykkes eller ikke. Det er fortsatt tidlig i planperioden, og evalueringen skal følge utviklingen fram til 2033, med en ny evaluering til neste år.

– Opptrappingsplanen representerer en viktig mulighet. Men til syvende og sist må vi spørre om mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer opplever bedre livskvalitet, bedre oppfølging og bedre tilgang til hjelp. Det er det som vil være den virkelige målestokken for om planen lykkes, avslutter Skoftedalen.

For Rusfeltets Hovedorganisasjon er dette en viktig påminnelse om at dette må følges tett.

Skal opptrappingsplanen lykkes, må den også føre til konkrete forbedringer for mennesker med samtidige rus- og psykiske helseutfordringer.

Dette er tema for et møte som Helseminister Jan Christian Vestre har invitert rusfeltet til å diskutere i et møte 24.juni.