Må kommuner sette sårbare grupper opp mot hverandre?
I en rekke kommuner er psykisk helse- og rustjenestene i stor grad bemannet av sykepleiere eller annet helsefaglig personell. Disse tjenestene er utsatte i en pandemisituasjon fordi helsepersonell blir beordret eller omdisponert til annet arbeid.
Denne type beredskapstrategi kan bety at en må sette sårbare grupper opp mot hverandre.
Omdisponert til annet arbeid
I et nytt notat fra SINTEF er det 10-15 kommuner som eksplisitt sier at kommunene har gjort omdisponeringer av personell som påvirker tjenestene til folk med rusproblemer. Sannsynligvis er det mange flere kommuner som har gjort slike vurderinger, skriver SINTEF.
SINTEF har nylig levert et notat til Helsedirektoratet som beskriver hvordan situasjonen har utviklet seg i kommunene etter 12. mars.
Fagrådet vurderer det som bekymringsfullt at SINTEF beskriver at mange kommunene velger, til tross for lite smittespredning, å likevel ikke flytte ansatte tilbake til faktisk arbeidssted. Slike langvarige omdisponeringer kan ha stor betydning for brukerne av tjenestene, og kanskje særlig for enkeltbrukere som er avhengig av stabilitet.
Som mange av kommunene påpeker i notatet, vil konsekvensene for pasientene være avhengig av varigheten på smitteverntiltakene. Flere av kommunene rapporterer at symptomtrykket hos de alvorligst syke har økt som følge av isolering og bortfall av vante rutiner i hverdagen. Mangel på meningsfylt aktivitet over lang tid blir en stor belastning for dem som har lite nettverk av familie og venner.
Det er få kommuner som rapporterer om smitte i målgruppen og i mai er det flere som planlegger en gradvis åpning av tiltak og tjenester.
Korona-krisen førte til at SINTEF valgte å gjennomføre en forundersøkelse i kommunene for å kartlegge situasjonen. Det er 371 kommuner/bydeler som skal rapportere til SINTEF. Av de 356 kommunene i landet i 2020, er det 355 kommuner som svarer på kommunenivå, mens Oslo svarer på bydelsnivå (15 bydeler i tillegg til Velferdsetaten som behandles som egen bydel i datagrunnlaget). 298 av 371 kommuner/bydeler deltok i forundersøkelsen (80 prosent).
Viktige hovedpunkter fra rapporten:
- Store forskjeller mellom kommunene
- Lavterskeltilbud er blitt stengt ned fordi smitteverntiltak ikke har vært mulig å implementere
- Hjemmetjenester har tildels blitt ivaretatt i denne perioden
- Brukere innen hovedforløp 3 har blitt berørt i større grad enn brukere med lettere lidelser
- Tilgang på rusmidler har blitt redusert og bruk av alternative stoffer er en konsekvens av dette og har rammet brukere med tung rusproblematikk
- Samarbeid med spesialisthelsetjenesten har store variasjoner
Fortsatt mange tilbud som holder stengt
Mange i målgruppen for rus og psykisk helsetjenester er sårbare i en pandemisituasjon. Notatet forteller at kommunene raskt satte inn tiltak for å unngå at smitte spredte seg i rusmiljøene. Alle dagtilbud, gruppetilbud, kurs og aktivitetstilbud ble stengt ned, og de fleste en-til-en samtalene ble tatt på telefon.
Alle tiltak stengt. Nesten all kontakt foregår pr. telefon med unntak av mat, utdeling av brukerutstyr og tilsyn med de dårligste brukerne våre
Kommune med 10000-20000 innbyggere
Nye former for tiltak beskrives av enkelte kommuner:
Lokalene for rus-psyk helse med lavterskeltilbud holdes stengt, dette inkluderer musikkterapi og treningsgrupper. Musikkterapi opprettholdes via Helsenett.
Kommune med 5000-10000 innbyggere
I slutten av april var det flere kommuner som åpnet noen av tilbudene igjen, men kun hvis det kunne gjøres i henhold til gjeldende smittevernanbefalinger. Det er fortsatt mange tilbud som holder stengt, skriver SINTEF. Kommunene erfarer at dette har store konsekvenser for de mest sårbare brukerne selv om mange har opprettholdt hjemmebesøk hos enkelte og jevnlige telefonsamtaler.
De fleste kommunene har prioritert utdeling av mat, medisiner og rent brukerutstyr, med andre ord omprioriteringer til det mest nødvendige.
Flere kommuner forteller at en del brukere velger å avstå helt eller delvis fra kontakt fordi de er redd for smitte. Enkelte er heller ikke komfortable med samtaler over telefon eller video.
Uro i rusmiljøet
Noen kommuner beskriver uro i rusmiljøet, på grunn av mindre rusmidler i omløp. Kommunene sier at politiet melder om hasjtørke i markedet i forbindelse med koronasituasjonen, og mangedoblet pris. De er bekymret for at unge nå kan være mer åpne for å prøve andre stoffer, mens andre kanskje vil benytte anledningen til å trappe ned eller bli rusfri.
SINTEF antyder at mindre tilgang på de vanlige rusmidlene kan gi økt risiko både for ungdom og voksne.
Vi erfarer nå at brukerne med rusavhengighet prøver andre stoffer enn de tidligere har benyttet fordi de ikke får tilgang på deres vanlige stoff. Dette har medført at vi har vært i situasjoner i denne perioden at personer som ikke har hatt overdoser tidligere nå har gått i overdoser.
Kommune med 20000-50000 innbyggere
Risikovurderinger og planer for gjenåpning
Ingen vet om, eller når, neste bølge av koronasmitte kommer til kommunene, og det på nytt må innføres strenge restriksjoner for fysisk kontakt i tjenestene og i samfunnet generelt. Erfaringene kommunene har fra mars og april gir derfor viktig kunnskap som systematisk bør brukes til å forberede kommunene på den neste bølgen av smitte som kan komme (og fremtidige pandemier).
Fagrådet vil oppfordre kommunene til å gjøre risiko og sårbarhetsvurderinger og legge konkrete planer for gjenåpning, slik veilederen fra Helsedirektoratet anbefaler:
- Kommunene ved rus- og psykisk helsetjeneste, må lage en oversikt over sin pasientgruppe og vurdere risiko og prioritet for disse.
- Kommunen bør utarbeide en plan for hvordan de skal ivareta økt press på henvendelser. Det anmodes at kommunen samarbeider tett med frivillige eller andre sektorer i kommunen som kan bistå.