Luke 24 i Fagrådets julekalender
I vår unike julekalender presenterer vi hver dag, gjennom fire spørsmål, ett av våre 147 medlemmer.
God jul ønskes alle våre medlemmer, samarbeidspartnere og følgere!
24. og siste luke i årets julekalender er Veslelien (Kirkens Bymisjon). Pasientgruppen på Veslelien er rusmiddelavhengige av begge kjønn, som er over 18 år og i behov av døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vesleliens visjon og målsetting er å bidra til at pasienten får bedre livskvalitet – psykisk, fysisk og sosialt, økt rusmestring og et styrket nettverk - gjennom individuelt tilrettelagt behandling.
Siden julekalendere bare inneholder 24 luker, har vi gjort et utvalg som skal representere både by og land i Norge, i tillegg til å representere mangfoldet blant våre medlemmer. Vi har stilt virksomhetene fire spørsmål som vi håper både kan inspirere og engasjere.
Veslelien:
Hva bør andre i rusfeltet vite om dere?
Veslelien er en virksomhet i Kirkens Bymisjon. Institusjonen driftes på oppdrag fra henholdsvis Helse Sør Øst som disponerer 45 avtaleplasser og Helse Nord som disponerer 5 avtaleplasser.
Vi, både som organisasjon og institusjon, har lang og bred erfaring fra å være en sentral aktør i rusfeltet. På selve gården Veslelien har det faktisk vært tilbud til personer med rusmiddelproblemer i over 90 år!
På Veslelien får pasientene tilbud om langvarig døgnbehandling (inntil 9 måneder) og sekvensiell behandling hvor pasientene tilbringer deler av behandlingsperioden i egen bolig i hjemkommunen.
Tross den lange erfaringen er det ingen ting som tilsier at vi er «gamle og gått ut på dato». Vi bruker erfaringen vi har høstet og kombinerer den med nytenkning, utvikling og tilpasning slik at vi kan møte dagens og morgensdagens behandlingsbehov. Pasientene møtes av et kompetent og engasjert tverrfaglig team, som er opptatt av individets behov og å skape gode behandlingsopphold for den enkelte.
Hva er dere mest fornøyd med å ha fått til i 2022?
Det er vanskelig å peke på hva vi er mest fornøyde med i år. Uavhengig av årstall er vi alltid mest fornøyde når vi ser at pasientene våre lykkes med å nå sine mål og realisere noen av drømmene sine.
Så langt i år har vi høyere etterspørsel enn noen gang, målt i antall henvisninger.
Spesielt for 2022 er at behandlingstilbudet er utvidet med musikkterapi, samtidig som vi har styrket tilbudet om strukturert trening i hverdagen. Begge deler er tatt veldig godt imot av pasientene, og vi ser tydelig at det har effekt for deltakerne. Søvnen blir bedre, tankene lettere, når en får brukt musikken til å uttrykke følelser og blitt sliten av fysisk aktivitet.
Pilotprosjektet «Hestefasilitert psykoterapi» i samarbeid med Lundehagen gård, er et annet tiltak vi har innført i 2022 som vi er godt fornøyd med. Pilotprosjektet ble en suksess og er nå blitt et permanent og viktig tilskudd til behandlingstilbudet vårt.
2023 står for døren – hvilke prioriteringer har dere for det kommende året?
Overganger fra institusjonsoppholdet tilbake til egen hjemkommune vil være en viktig prioritering i utvikling av behandlingstilbudet vårt. Under overskriften «overgang til medborgerskap» skal vi styrke samhandlingen med pasientenes hjemkommuner, og forberede pasientene enda bedre på hva som venter dem etter institusjonsoppholdet. Vi etablerer bl.a. boenheter utenfor institusjonen som skal bidra til at overgangen skal bli enklere. Her vil pasientene få anledning til å trene på å bo mer selvstendig, samtidig som de får tett oppfølging.
Sekvensiell behandling har vi hatt som en del av vårt behandlingstilbud helt siden 2012. Pasientene alternerer mellom å være tre måneder på institusjonen og tre måneder hjemme. Vi mener at sekvensielle forløp er et viktig tilskudd til den tradisjonelle langtidsbehandlingen. I 2023 vil vi jobbe videre med å utvikle den sekvensielle modellen.
Vi vil fortsette å utvikle og styrke pårørendearbeidet vårt i 2023. Vi ønsker at pårørende skal bli bedre kjent med oss og innholdet i behandlingstilbudet vårt. Vi vil også jobbe videre med hvordan vi kan involvere pårørende i behandlingen – både på individ og systemnivå.
Å utvikle en modell for brukerstyrte plasser er også en av prioriteringene vår for det kommende året.
2023 blir reformenes år i rusfeltet, sier regjeringen – hvis dere var kongen av rusfeltet, hva ville dere tatt tak i aller først?
Forebygging er det aller viktigste. Hvordan redusere andel unge som begynner med rus? Her er det nærliggende for enkelte av oss å se til Island. Vi må øke satsningen på profesjonelt forebyggende og utadrettet ungdomsarbeid. En forskningsbasert praksis med en praksis nær tilnærming, hvor politikken utformes og iverksettes i tett dialog mellom forskere, beslutningstakere og praktikere. Vi må legge til rette med mangfold av aktivitetsalterantiver og hjelpe unge med å engasjere seg i positive aktiviteter.
Alkohol er det rusmidlet som flest utvikler en avhengighet i forhold til og som er et stort folkehelseproblem. Det er et nytelsesmiddel for mange av oss som det forventes at vi skal ha kontroll over. Stigmaet ved å utvikle et problematisk forhold til alkohol er desto større. Vi må utvikle metoder – og være til stede på arenaer - som raskere avdekker problematisk alkoholbruk og vi må tilby lett tilgjengelig bistand. Vi må identifisere de barna som vokser opp i hjem hvor foreldre strever og gi tilbud til hele familien, og vi må øke kunnskapen om problematisk alkoholbruk i 1.linjetjenesten – for eksempel hos fastleger og somatisk helsetjeneste generelt, i skolehelsetjeneste og hos barnehagelærere og lærere.
Regjeringen bør etablere forsøkskommuner/bydeler hvor man får midler til å utforske og utvikle samhandlingsmodeller mellom spesialisthelsetjeneste (TSB) og kommune. Våre pasienter tilbringer det meste av livet sitt i kommunen og behandlingen som tilbys i TSB må være relevant for det livet som skal leves hjemme. Vi må anvende den kunnskapen vi har om «langsomheten» i endringsprosessene fra et problematisk rusliv til et liv med god livskvalitet og kontroll over rusavhengigheten. Vi må videreutvikle et fleksibelt behandlingstilbud som ivaretar kunnskapen om sirkulære snarere enn lineære endringsprosesser. På samme måte må kommune og/eller bydel utvikle tjenester som er relevante for de behovene borgere med rusutfordringer har når de skal leve livene sine i kommunen. Dette krever ressurser og det trengs øremerking for at utvikling av slike tilbud skal bli prioritert i pressede kommuner/bydeler.
Vi hadde sikret at ideell sektor fortsetter å være en selvfølgelig del av rusfeltet!!