Det viser en ny rapport fra SINTEF om kommunalt rus og psykisk helsearbeid som kom forrige uke.  

SINTEF har siden 2007 årlig samlet inn antall årsverk for psykisk helsearbeid, i alle landets kommuner. I 2015 ble rapporteringen for kommunalt rusarbeid slått sammen  med rapporteringen for kommunalt psykisk helsearbeid. Fordelingen mellom psykisk helse og rus sier rapporten ikke noe om.

Sett av tid til Fagrådets webinar 12. januar kl 12-13: Opptrappingsplanen på rusfeltet - hvordan står det til i kommunene, egentlig? 

Flest årsverk for voksne
De fleste av årsverkene gir tjenester og tiltak til voksne, 12 966 årsverk. Det er en økning på 94 årsverk. Til barn og unge er det 3 603 årsverk, en økning på 74 årsverk. 
Flesteparten av årsverkene til voksne brukes i bolig med fast personale, 41 prosent. Deretter kommer 27 prosent til behandling, oppfølging, rehabilitering og koordinering og 12 prosent til arbeid/aktivitet.

I tjenester til barn og unge, går 46 prosent av årsverkene til kategorien behandling, rehabilitering og miljøarbeid. Like mange (46 prosent) til helsetjenesten og skolehelsetjenesten. 8 prosent går til aktiviteter, kultur og fritidstiltak.

God kompetanse
Blant den som yter tjenestene til voksne har over halvparten (55 prosent) 3-årig helse og sosialfaglig utdanning, mange av dem med videreutdanning i rus og psykisk helsearbeid. 2 prosent er psykologer.

Av dem som jobber med barn og unge har 62 prosent 3-årig helse og sosialfaglig utdanning og 9,4 prosent er psykologer. Det innebærer at det nå er omtrent 600 psykologer i kommunale tjenester. Men mer enn halvparten av kommunene melder om problemer med å rekruttere psykologer og hver tredje kommune har problemer med å rekruttere sykepleiere.

Mangel på boliger - fortsatt et kritisk punkt
Nesten 70 prosent av kommunene gir tilbakemelding om at tilgang til egnede boliger er den største utfordringen.

Det er de samme utfordringene som tidligere år; beliggenhet, for mange folk i ulike tilfriskningsfaser plasseres samme sted, få private utleiere vil leie til denne gruppen og mange beskriver dårlige boliger. Vi er kjent med at FAFOs evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet underbygger dette og at det særlig vektlegges egnede boliger. 

Økt brukermedvirkning
I følge rapporten er det god brukermedvirkning på individnivå, mens det er langt færre som har god brukermedvirkning på systemnivå.

Men nesten halvparten av kommunene har innhentet brukererfaring som en del av deres kvalitetsfordringsarbeid. 37 prosent av kommunene sier de har ansatte med brukererfaring, noe som er en vekst på hele 10 prosent fra 2019. Det er særlig blant de store kommunene vi finner ansatte med brukererfaring. 

Hvor bruker kommunene ressursene sine?
SINTEF spør også hvilke målgrupper kommunene bruker sine ressurser på - og der har det vært små endringer i hele perioden. SINTEF bruker hovedforløpene som ble lansert i veilederen "Sammen om mestring":

  • Blant voksne går 63-64 prosent av ressursene til dem i hovedforløp 3, alvorlig/langvarige lidelser. 
  • 25-27 prosent i hovedforløp 2, kortvarig alvorlige problemer/lidelser og langvarlig mildere problemer/lidelser.
  • 10-11 prosent i hovedforløp 1, milde kortvarige lidelser.

For barn og unge er tallene motsatt, flest ressurser (52 prosent) på hovedforløp 1 og færrest (16 prosent) på hovedforløp 3.

Mer usikre tall i 2020
Tidligere år har omtrent alle kommunene rapportert. Men i rapporteringen for 2020 mangler det tall fra 66 kommuner. Det skyldes coronasituasjon og kommunesammenslåinger.

Personer som har hatt ansvaret for rapporteringen er omdisponert eller flyttet på som følge av kommunesammenslåinger. SINTEF har brukt tallene for 2019 for dem som ikke har svart.

Husk å sette av tid til Fagrådets webinar 12. januar kl 12-13: Opptrappingsplanen på rusfeltet - hvordan står det til i kommunene, egentlig?