UHC går ut på at alle mennesker skal ha tilgang til nødvendige helsetjenester av god nok kvalitet, og å ha råd og mulighet til å bruke dem. Dette er ett av FNs bærekraftmål som en ønsker å nå innen 2030.

Helseminister Bent Høie og departementsråd Bjørn-Inge Larsen inviterte torsdag 12. september til møte med sivilt samfunn for å få innspill til statsrådens innlegg på generalforsamlingen.

Fagrådet var invitert og deltok ved rådgiver Torhild Kielland, sammen med 11 andre organisasjoner.

Les mer om generalforsamlingen ved å klikke her: The UN High-Level Meeting (UN HLM) on Universal Health Coverage, 23 September 2019, New York

Helseministeren inviterer jevnlig til innspillsmøter, noe Fagrådet og andre som representerer det sivile samfunn setter stor pris på.

Utdanning og gode skattesystemer
Helseminister Bent Høie innledet møtet med å fortelle at en forutsetning for UHC er å sikre god utdanning av helsepersonell, sikre gode skattesystemer og hindre korrupsjon.

Mange land som har systemer som favoriserer de rike eller de som bor i byer, der andre innbyggere med store helseutgifter ender i fattigdom.

Høie snakket varmt om generaldirektør i Verdens helseorganisasjon Tedros Adhanom Ghebreyesus som har prioritert arbeidet med universell helse i WHOs arbeidsplan. Tedros mener at prioriteringen er et politisk verdivalg som de politiske lederne i FNs generalforsamling må engasjere seg sterkere i, og også forplikte seg til.

Mål om at alle skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester
Universell helsedekning (UHC) utgjør en viktig del i arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål før 2030. Planen for generalforsamlingen er å vedta en politisk erklæring på tvers av landene. Forhandlingene foregår for fullt.

Noen av hovedpilarene i erklæringen er:
– reell tilgang til helsetjenester uten å ende i fattigdom
– styrke tilbudet om primærhelsetjenester der folk bor
– at landene skal tilby helsetjenestene uten å være avhengig av bistandshjelp
– å styrke utdanningen av helsepersonell, med særlig vekt på kvinners rett til utdanning

Fagrådets tre innspill
Vi la vekt på tre hovedpunkter i vårt innspill til helseministeren:

Vi ba statsråden om å løfte fram hvordan vi kan bygge bedre helse for kommende generasjoner.

– Å forebygge rusavhengighet og psykiske lidelser er å stanse overgrep og vold mot barn. De menneskene som lever med tyngst problematikk innen rus- og psykisk helse bærer ofte på traumefylte historier.

Vi minnet om Barnevoldsutvalgets rapport fra 2017 som undersøkte særlig alvorlige saker av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn, hvor spørsmålet var om forholdene kunne blitt forebygget eller avdekket av tjenesteapparatet på et tidligere tidspunkt. De fant omfattende systemsvikt og understreket behovet for effektiv handling og omfattende tiltak for å trygge barna bedre. Dette er ikke bare relevant for Norge, men for hele verden – noe Fagrådet har erfart på de mange studieturene vi har gjennomført der nettopp barns traumeopplevelser blir gjentatt som avgjørende i utvikling av rus og psykisk uhelse.

Som punkt to løftet vi fram arbeidet mot Hepatitt C. Som kjent har dette temaet vært prioritert i brukerorganisasjonene på rusfeltet og i Fagrådet i flere år. Regjeringen publiserte i fjor høst en revidert nasjonal strategi mot hepatitter med to overordnede mål: Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018. Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C. Målene om å forebygge og avdekke hep C kombinert med konkrete endringer i behandlingstilbud og medisiner gjør Norge til et land som med rak rygg kan oppmuntre resten av verden til å følge vårt eksempel.

Som tredje punkt hadde vi likeverdige helsetjenester. Det er gjort et grundig arbeid her i landet som peker på at folk med rusproblemer blir avvist i akutte helsetjenester, men også mangelfullt utredet og behandlet for somatiske og psykiske lidelser. De har en forkortet levetid på 15-20 sammenlignet med den øvrige befolkningen, noe statsråden ved flere anledninger har pekt på – som den styggeste ulikheten i helsenorge. Norge er langt framme med gode helsetjenester til befolkningen i global sammenheng. Likevel mener vi at statsråden kan bruke kunnskapen om våre egen mangler til å inspirere andre til å ta tak i systemsvikt eller kanskje også en moralistisk organisering av tjenester – der effekten er dårligere tilbud til marginale og stigmatiserte grupper.

Vi takker helseministeren for aktivt og sterkt engasjement for det globale arbeidet med å sikre nødvendige helsetjenester for alle.