Dette etter at en arbeidsgruppe bestående av 18 fremtredende fagfolk på området kom fram til et enstemmig forslag. Gruppen var ledet av Christian Ohldieck, seniorrådgiver i Helsedirektoratet (bildet).

Ohldieck kommer til vår fagkonferanse 9.-10. oktober for å fortelle om arbeidet med LAR-retningslinjene.

Arbeidet med retningslinjen har vært omstridt
Høsten 2018 gikk hvert fjerde medlem i LAR-arbeidsgruppa i protest. Helsedirektør Bjørn Guldvog måtte ut og beklage og lovte å lytte til innvendingene og en ny arbeidsgruppe ble nedsatt.

I sommer oppstod en tilsvarende konflikt mellom den nye arbeidsgruppen og Guldvog da helsedirektøren flagget at han, etter høringsrunden og påfølgende justeringer av arbeidsgruppa, ville endre formuleringene knyttet til prevensjon. Sist uke var arbeidsgruppa innkalt til et ekstraordinært møte der Guldvog igjen unnskyldte prosessen og ga honnør til gruppas grundige arbeid. Flere av arbeidsgruppas medlemmer uttrykker at tilliten til Helsedirektoratet er tynnslitt.

Den nye retningslinjen er en delrevisjon av Nasjonal faglig retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familien frem til barnet når skolealder (2011)

Striden står om ordet “skal”
Av 1470 kvinner under 50 år i LAR (SERAF 3/2018), blir ca tre prosent gravide hvert år. Ettersom en på forhånd ikke kan vite hvilke kvinner som blir gravide, gjelder anbefalingene fertile kvinner i LAR generelt. Den reviderte retningslinjen kommer med tre hovedanbefalinger, med tilhørende underpunkter.

I anbefalingen står det nå om prevensjon at «Veiledning om bruk av prevensjon skal tilbys som del av helsetjenestens oppfølging av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder. Bruk av prevensjon anbefales frem til rusfrihet og stabil livssituasjon er oppnådd».

Guldvog ønsket opprinnelig at alle fertile kvinner i LAR ikke bare får tilbud om langtidsvirkende prevensjon, men at det skal være et vilkår for å få denne type helsehjelp.

Til rus.no sier Marte Jettestad, spesialist i fødselshjelp og medlem i arbeidsgruppa at – Nå er ordet «skal» flytta over til helsepersonellet. Det ble veldig bra. Hun er en av de sentrale kritikerne av hvordan denne prosessen har blitt håndtert av helsedirektoratets ledelse.

Arbeidsgruppa fikk honnør for godt arbeid
Med tanke på at dette er en retningslinje som er svært smal og relevant for ca 40 gravide per år er det fascinerende hvor lang tid og hvor mange mennesker som har vært involvert i arbeidsgrupper og høringsrunder. Til sammenligning blir det i Norge hvert år født over 400 barn med alkoholskader uten at dette problemet får tilsvarende oppmerksomhet.

I denne andre runden med konflikter mellom helsedirektoratet og arbeidsgruppa og det ekstraordinære møtet sist uke, valgte Guldvog å gjennomføre  et informasjonsmøte med Norges sykepleierforbund, Legeforeningen, Barnelegeforeningen, Jordmorforbundet og Barneombudet, -instansene som har vært sterkest på kravet om tvungen prevensjon for kvinner i LAR.

Guldvog sa til rus.no om dette møtet at han takket dem for gode innspill, redegjorde for at det er umulig å komme alle synspunkter i møte i ei retningslinje som dette, og informerte om at arbeidsgruppa, som består av landets beste ressurser på området, har gjort et svært grundig arbeid.

Publisering skal skje 15. september
Arbeidsgruppa har fått løfter om å få se hvilke justeringer som nå blir gjort før retningslinjen blir publisert. Flere er optimistiske på en god løsning, men tilliten er åpenbart tynnslitt. Hvorvidt den annonserte publiseringen 15. september kommer i mål er foreløpig uvisst.

Overordnet mål for med retningslinjen er:
– Å redusere risiko for ikke-planlagte graviditeter og graviditeter før kvinnene er rusfrie i LAR og har en stabil livssituasjon
– Å redusere fosterets eksponering for substitusjonslegemidler i LAR mest mulig uten å øke mors risiko for tilbakefall til rusmiddelbruk, og uten å gjøre forberedelser til morsrollen unødig krevende eller belastende

Les flere artikler om striden rundt retningslinjene på rus.no