Debatten var en oppfølging fra plenumsinnlegget til statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen samme formiddag. I sitt innlegg understreket Rønning-Arnesen at rus og psykisk helse har høy prioritet for denne regjeringen.

Forebyggings- og behandlingsreformen kommer mot slutten av 2023. Myndighetene vil se på finansiering, organisering, regelverk og arbeidfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. De jobber med at oppdatert kunnskapsgrunnlag og kvalitet skal utvikles. 

Bedre helsetjenester i skolen

Nestleder Camilla Fjeld snakket om at innsatsen må styrkes overfor barn og unge, hvis vi skal klare å få til god forebygging av rusproblemer. Camilla sa at hun blir opprørt over mangelen på pedagoger og helse- og sosialfaglige medarbeidere i barnehager og skoler som kan fange opp sårbare unge før problemer utvikler seg til psykisk uhelse og rusproblemer.

Om hun skulle velge bare én ting som hun mener må med i den kommende reformen, er det en bedre helsetjeneste i skolen, sa hun. 

Et siste poeng Fjeld understreket var at hun blir provosert av at behandlingen barn får når de utvikler rus- og psykisk helseproblemer, at behandlingen ofte ikke er god nok og at ventelistene er for lange.

Reformene ut fra kommunenes ståsted

Stian Biong som også er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge snakket om hvordan en kommende reform bør se ut med utgangspunkt i kommunene.

I fremtidens helsevesen blir det mer å gjøre, fordi flere blir eldre, sa han. Også i det perspektivet er forebygging avgjørende, for å ta problemene ved roten, fremfor å vente til innbyggerne blir voksne med mer kompleks problematikk. 

Oslo kommune har arbeidet mye med kunnskapsgrunnlaget for sine tjenester og på bakgrunn av det utviklet Oslo standarden innenfor flere områder.
- Men vi er ikke i mål og særlig er botilbudet ikke godt nok, sa Biong. Biong ble utfordret på om utvikling av standardene har bidratt til bedre tjenester. Men foreløpig er det ikke gjort evalueringer av utfallet.

Endrings- og mestringsarbeid må ses over tid, ikke delt opp over tid, slik det fort blir med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Vi må vite hvorfor hen ruser seg og målsetting om økt livsmestring må ta utgangspunkt i innbyggerens eget ønske.

Fra egen forskning ga Biong tre grunner til hvorfor menn ruset seg: 

• redusere ulike typer smerte
• ved sosial ekskludering fra fellesskapet
• relasjonsproblemer og da særlig til far.

I den avsluttende debatten hvor det var dialog med publikum ble behovet for kompetanse og kunnskap trukket frem fra flere, særlig i de ordinære tjenestene.