I tillegg til 674 selvmord i Norge i 2018 - gjorde hele 6000 mennesker selvmordsforsøk. Utenforskap, marginalisering, rusproblemer og psykisk uhelse øker risikoen for selvmord.

Verdensdagen for selvmordsforebygging er initiert av International Association for Suicide Prevention (IASP). IASPs representant i Norge er knyttet til Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF). IASP i Norge har gitt LEVE ansvaret for den nasjonale markeringen av Verdensdagen for selvmordsforebygging.

Årets motto er:

SAMMEN FOR FOREBYGGING AV SELVMORD
Vis at du ser. Vis at du lytter. Vis at du bryr deg.

Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie markerer Verdensdagen for selvmordsforebygging sammen med LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. På markeringen lanseres regjeringens nye handlingsplan for forebygging av selvmord.

Like alvorlig for folk med rusproblemer som for folk med psykiske problemer

En rapport (2020) utarbeidet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved UiO, viser at nesten hver tiende person som dør i selvmord i Norge har vært i kontakt med TSB siste leveår.

Psykologspesialist Fredrik Walby ledet arbeidet med rapporten der forskere for første gang har sett på selvmordsraten blant pasienter som har mottatt hjelp gjennom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Cirka 33 000 pasienter mottar behandling innen TSB årlig. Forskerne så på 480 selvmord i pasientgruppen fra 2009 til 2017. Pasienter med alkoholproblemer sto for den største andelen selvmord, hele 46,5 prosent! Hovedandelen av disse pasientene tok selvmord noen måneder etter at behandlingen var avsluttet.

Målet med rapporten har vært å presentere et overordnet bilde for å kunne bidra med bedre forebygging på systemnivå i tjenestene. Den demonstrerer at selvmord er et like alvorlig problem blant brukere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling som psykisk helsevern.
Fredrik Walby til UiO.no

Internasjonal forskning viser at de viktigste risikofaktorene for selvmord er tidligere selvmordsforsøk og psykiske lidelser som for eksempel depresjon. 

Pårørende - en forsømt gruppe

Pårørende har vært en forsømt gruppe i det selvmordsforebyggende arbeidet, til tross for at det er en økt risiko for at pårørende og etterlatte etter selvmordsforsøk og selvmord selv tar sitt eget liv eller forsøker dette. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord gir derfor anbefalinger for hvordan pårørende også kan bli bedre ivaretatt.

Det er mange fellesnevnere mellom selvmord og rusproblemer. Jeg savnet også synliggjøring av smerten, skammen og ensomheten mange kjenner på i forkant av et valg om å forsøke å avslutte livet.
Tommy Sjåfjell, prosjektleder A-larm, om selvmordsdebatten i media tidligere i år.

Et stort potensiale for å redusere antall dødsfall

Slår vi sammen tallene fra rapporten med tallene for overdoser som er skjulte selvmord, og tallene fra selvmord blant pasienter i psykisk helsevern (som har et rusproblem) begynner vi å ane konturene av en sterkt utfordring på rusfeltet. Når vi i tillegg kjenner til artikler på forskning.no der blant andre Jørgen Bramness peker på et estimat der kun sju prosent av dem som har alkoholproblemer mottar behandling, så kan vi gå langt i å støtte Tommy Sjåfjells påstand om at den største gruppen personer med rusproblemer som tar selvmord - aldri er i kontakt med tjenestene innen rus eller psykisk helse.

Her har helsetjenestene og vi som medmennesker et enormt potensiale for å forebygge selvmord.