Fredag 15. mai er fristen for ekstern høring knyttet til anbefalinger om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) under Covid-19 epidemien.

Anbefalinger om LAR

Helsedirektoratets forslag til anbefalinger om LAR sikter mot den nye fasen av epidemien som vi nå går inn i. Anbefalingene har flere formål som blant annet å

  • sikre pasienter i LAR kontinuerlig og forsvarlig substitusjonsbehandling og oppfølging
  • sikre at personer med opioidavhengighet får rask tilgang til vurdering for og eventuell oppstart i LAR
  • sørge for at metadon, buprenorfin og buprenorfin-nalokson likestilles som førstevalg ved oppstart
  • redegjøre muligheten som leger har for å rekvirere substitusjonslegemidler til personer med opioidavhengighet utenfor LAR
  • redusere risiko for at pasienter i LAR utsettes for smitte med færre oppmøter, reduserte
    krav til urinprøver og økt bruk av ambulant virksomhet

Fagrådet støtter hovedinnretningen i anbefalingene. Vi ser det som vært positivt at direktoratet anbefaler å lempe på kontroll gjennom urinprøver i perioden, da dette senker smitterisiko.

Vi supplerer anbefalingene med følgende innspill:
1. Understreke behovet for tverrfaglig tilnærming til folk med rusproblemer. Vi foreslår at legene i tillegg til medisiner bør bli oppfordret til samarbeid med lokal rus- psykisk helsetjeneste. Dette for å styrke muligheten for bredere hjelp. Både kommunal rustjeneste og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fungerer de fleste steder som vanlig.
2. Åpne for langtidsvirkende morfin som førstevalg
3. Rusmiljøene i flere norske byer varsler i større grad om cannabis-tørke enn opioid-tørke. Miljøene beskriver at flere av den grunn går over på sterkere stoffer. Vår oppfordring til legene er å tenke medisinsk cannabis som et alternativt substitusjonslegemiddel

Forebygging av selvmord

Regjeringen har besluttet å utarbeide en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Planen utarbeides i samarbeid mellom flere departementer, under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet ønsker særlig å få innspill fra organisasjoner med kunnskap om rusmiddelområdet og tjenester som gis personer med ruslidelser fordi skadelig bruk av alkohol og illegale rusmidler øker selvmordsrisikoen.

Flere rusmidler fremmer depressivt tankeinnhold, mestringsevnen er dårligere under ruspåvirkning og misbruk øker risikoen for negative livshendelser med tapsopplevelser, for eksempel avbrutt utdanning, tap av arbeid, samlivsbrudd og brudd med venner.
Helse- og omsorgsdepartementet

Fanger kun opp en brøkdel
Nylig ble det publisert en rapport som viser at 480 mennesker i rusbehandling har tatt livet sitt de siste ni årene. I rapporten kommer det frem at den største pasientgruppen i rusbehandling som tar sitt eget liv bruker alkohol. I befolkningen er det imidlertid et estimat om at kun sju prosent av de med alkoholproblemer søker hjelp. Tallene kan følgelig bety at minst 500 personer med rusproblemer hvert år, forsøker å ta livet sitt. Det er med andre ord sannsynlig at vi kun fanger opp en brøkdel av alle rusrelaterte selvmord, der den som dør kanskje kunne fått hjelp gjennom rusbehandling. Det er flere fellesnevnere mellom selvmord og rusproblemer. Ikke minst knyttet til smerte, skam og ensomhet.

Det finnes ingen «quick fix» på dette området. Men det er viktig å vite hva slags innsats som forebygger generelt og som gjelder alle mennesker. Hvordan kan vi identifisere personer med forhøyet risiko? Åpenhet, kartlegging og rask tilgang på hjelp bør være tilstede.

Overdose eller selvmord?
For personer med alvorlig rusproblematikk er det en utfordring, som er litt på kanten av spørsmålet som skal besvares. Vi vet at bak flere overdoser skjuler det seg flere selvmord. Det kan være vanskelig å oppdage, men det finnes også store regionale forskjeller på om det blir gjort en obduksjon. En obduksjon kan i noen tilfeller gi et klarere svar på dødsårsak. Arbeidet for å forebygge selvmord og overdosedødsfall har viktige grenseflater, men krever også ulike tiltak. Det er viktig at fagfeltet bruker tid på å avklare forskjeller og likheter når ønsker både en strategi for forebygging av selvmord og har en overdosestrategi.

Å gå fra straff til hjelp
På generelt grunnlag mener vi redusert stigma vil kunne bidra til å redusere antall selvmord. Å gå fra straff til hjelp er et skritt på den veien. Fjerne uverdige boforhold og bidra til Stortinget meningsfull aktivitet er to andre generelle (og omfattende) tiltak som bidrar til økt mestringsopplevelse og redusert stigma. Myndigheter og media her en etisk plikt og en viktig oppgave i å fremme kunnskapen om bredden av hjelpetiltak, og å peke på alt som fungerer. Et eksempel er fastlegens plikt til å hjelpe inntil et annet tilbud er på plass.

Kort vei til hjelp
Alle med risikofylt bruk av rusmidler bør ha kort vei til hjelp både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjeneste. Noen kommuner, slik som Sandnes kommune, har en rask rushjelp etter modell av rask psykisk helsehjelp. Innbyggerne kommer raskt inn til samtale hos kvalifisert personell.

AKAN har også en modell for tidlig intervensjon for å avdekke skadelig rusbruk hos arbeidstakere. Dessverre viser undersøkelser fra AKAN at det kan ta 10 år fra første bekymring til en leder eller kollega adresserer problemet.

Noen trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten og for dem som har behov for det, må det være kort vei til hjelp.

Kartlegging
Selvmordsrisiko bør kartlegges ved første samtale uavhengig om det gjøres i kommunal rustjeneste eller hos fastlege. Det finnes forskning som viser økt selvmordsrisiko for personer med skadelig rusbruk. Tallene varierer, men 20-40% høyere risiko er ikke et for høyt anslag. Her kan helsemyndighetene bidra med konkrete forslag til spørsmålsstillinger i handlingsplanen, da vi vet at helsepersonell også synes det er krevende å gå inn på denne type spørsmål.