Beregnet verdi er drøye 22 millioner kroner.

Rapporten slår fast at ingen har har hatt personlig vinning av dette.

-Feilene skyldes manglende internkontroll, dårlige rutiner, mangelfull opplæring og feil tolkning av regelverket. Dette er et ledelsesansvar. Ansvaret ligger ikke på den enkelte behandler, sier administrerende direktør Ole Hope i en pressemelding.

Tre kategorier er feil
Pasienter er rapportert innlagt både på Hjellestad og i Skuteviken, “dobbeltbelegg” for 136 pasienter utgjør 959 døgn. Det gjelder pasienter innskrevet ved Hjellestad som har hatt behov for avrusing. Rapporten viser at det er uklart hvordan og hvem som skal sikre at pasientene ikke dobbeltrapporteres. I følge EY utgjør dette ca 3,5 millioner kroner.

Pasienter som avslutter før planlagt utskrivingsdato (ikke drop-out), er rapportert innlagt frem til planlagt utskrivingsdato. Det gjelder for 126 pasienter og utgjør 1579 døgn. I gjennomsnitt var det 12,5 dager pr pasient og forklaringen er at en trenger noe tid til å avslutte pasienten. Uklare og ikke omforente rutiner ser ut til å være forklaringen på innrapporterte liggedøgn etter utskrivelse.

Pasienter som avbryter behandling (drop-out) er rapportert innlagt så lenge de ansatte gjør et aktivt forsøk på å få pasienten tilbake i behandling. Dette utgjør flest døgn i overrapporteringen, 3432 døgn. Dette er utover de 7 døgn pr pasient som det er en oppfattet praksis at en kan “få” ved drop-out. Det er innhentet informasjon fra andre institusjoner og det ser ut til at det ikke er uvanlig å rapportere 3-7 dager ekstra liggedøgn ved drop-out.

Varsel og suspensjon
Denne saken startet sommeren 2018 da direktør Ole Hope fikk et varsel fra en merkantilt ansatt – om ikke samsvar mellom “pasienter i seng”og pasienter rapportert til Helse Vest.

Saken førte til en suspensjon av klinikkdirektør Kari Lossius og klinikksjef Eva Karin Løvaas i august.

EY ble engasjert til å gjennomgå praksis rundt rapportering ved Bergensklinikken. I desember 2018 ble det inngått forlik med Lossius og Løvaas og de avsluttet sitt arbeidsforhold grunnet faglig uenighet.

Hva er faglig forsvarlig rusbehandling?
I og rundt rusfeltet har det helt siden sommeren gått en diskusjon om hva som er faglig forsvarlig rusbehandling. Når skal pasienter skrives ut ved avbrudd i behandling? Hvor lenge skal plassen stå åpen når pasienten er i dialog med behandlere om retur til institusjonen. I denne saken blandes rapportering til oppdragsgiver og faglig forsvarlig rusbehandling sammen.

Korrekt rapportering er ikke til hinder for god pasientoppfølging, skriver Helse Vest.

Hvilken type innsats som skal ytes overfor pasienter som er ambivalente eller som gir uttrykk for at de ønsker å returnere til behandlingen er det mangelfulle rutiner på.

Her må det også tas individuelle hensyn og alt avhenger også av den verktøykassen den enkelte institusjon har. Bergensklinikken får kritikk for at de i for liten grad har dokumentert og begrunnet de faglige vurderingene som er vektlagt, i journal.

Bidrar dagens finansiering og organisering til at strikken strekkes for langt?
EY skriver i sin rapport at Bergensklinikken i 2017 og 2018 ville hatt 86% belegg hvis overrapporteringen trekkes fra. Helse Vest har et beleggskrav i sine avtaler på 90% og differansen må betales tilbake året etter.

Korrekt rapportering vil muligens bidra til avkortet tilskudd fra oppdragsgiver. I Bergensklinikken er det også usikkerhet om “ute av seng” eller «avsluttet døgnbehandling» vil medføre at pasienten må tilbake til vurderingsinstans og bak i køen igjen for nytt inntak.

En annen side av saken er at pasienter som står i kø må vente lengre fordi pasienter “oppholder” en behandlingsplass som andre kan ha nytte av.

Læringsutbytte
Vi håper at denne rapporten kan bidra til læringsutbytte for alle som driver Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). Tydelig rutiner, gode avklaringer og flere verktøy i verktøykassen bør være noe å etterstrebe – slik at pasientene får faglig forsvarlig behandling og oppfølging – samtidig som rapporteringen er korrekt.