Helsedirektoratet har i dag kommet med en rapport som fastslår at tilbudene i frisklivsentralene når rette grupper og gir pasientene bedre fysisk og psykisk helse.

Frisklivsentralene er ett kostnadseffektivt virkemiddel mot ikke-smitsomme sykdommer- Helsedirektoratet.

Personer med rusmiddelproblemer har betydelig høyere dødelighet enn befolkningen for øvrig. Overdoser og infeksjoner forklarer noe, men mye skyldes også livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdom, lungesykdom, diabetes og ernæringssvikt. Fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og sosial isolasjon forsterker problemene. Å styrke levevaner er derfor ikke et «ekstra» tiltak – det er kjernehelsearbeid.

Hva frisklivssentralene gjør – og hva rapporten viser

Frisklivssentralene er kommunale lavterskeltilbud som tilbyr individuelt tilpasset veiledning og gruppetilbud innen blant annet fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Ifølge Helsedirektoratets ferske rapport opplever deltakerne økt livskvalitet og bedret fysisk og psykisk helse etter deltakelse. Mange opprettholder forbedret aktivitetsnivå og bedre selvopplevd helse også flere måneder etter at programmet er avsluttet.

Tilbudet er kostnadseffektivt og har, ifølge direktoratet, et «uforløst potensial». Antall deltakere har nesten doblet seg på ti år, og over halvparten av landets kommuner har nå en frisklivssentral.

I strategien Bedre helsehjelp 2025-2033 understrekes at frisklivs-, lærings- og mestringstilbud også skal inkludere personer med psykisk helse- og rusutfordringer. Samtidig finnes det få systematiske tiltak som kombinerer rusbehandling og helsefremmende levevanearbeid i kommunene.

  • Helsegevinster: Fysisk aktivitet og bedre kosthold kan redusere komorbiditet og øke mestring, noe som igjen kan støtte rusmestring.

  • Sosial inkludering: Gruppetrening og fellesaktiviteter kan motvirke ensomhet og gi nye nettverk.

  • Mestring og egenkraft: Opplevelse av å mestre noe konkret, som en treningsøkt, kan styrke selvfølelsen og gi bedre grunnlag for videre endring.

Nasjonal fagkonferanse - trening som medisin 16 oktober 

Parallelt med at frisklivstilnærminger får økt oppmerksomhet, inviterer Rusfeltets hovedorganisasjon og Rådet for psykisk helse til konferansen Nasjonal fagkonferanse – trening som medisin Målet med konferansen er å synliggjøre og diskutere hvordan fysisk aktivitet og trening kan fungere som helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak innen psykisk helse og rusfeltet. Dette gir en viktig arena for å utveksle kunnskap, erfaringer og forskningsresultater mellom aktører i rusfeltet, psykisk helsefeltet og helsetjenestene — og bidrar til å løfte diskusjonen om hvordan frisklivstiltak kan integreres i rusarbeidet. Fortsatt ledige biletter - meld deg på!

Barrierer og nødvendige tilpasninger

Erfaringer viser at det er mulig å inkludere personer med rusutfordringer i ordinære frisklivstilbud uten nødvendigvis krav om rusfrihet, men med klare rammer (for eksempel å ikke møte synlig ruspåvirket). Likevel må noen forhold ivaretas:

  • Fleksibilitet: Deltakere kan ha ustabile hverdager og perioder med abstinens eller rusing – oppfølgingen må tåle fravær og svingninger.

  • Kompetanse: Ansatte bør ha kunnskap om rus og psykisk helse

  • Samarbeid: Tett kobling til rusbehandling, fastlege og andre kommunale tjenester øker sjansen for at tilbudet blir en del av en helhetlig oppfølging.

  • Stigma og trygghet: Lav terskel, aksept og tydelige regler for trygghet og inkludering er avgjørende

Et potensielt kostnadseffektivt supplement

Frisklivssentralene er ingen erstatning for behandling, men kan være et kostnadseffektivt supplement. De gir et sted å trene, få kostholdsveiledning og bygge nettverk – alt under faglig veiledning. For mange kan dette være en bro fra spesialisthelsetjenestens rusbehandling til et mer selvstendig liv.